søndag 5. august 2007

Ting som eg gler meg over.......

Mathias og hesten vår Pernille er ute på tur..........
Fann eit kvalpebilete av Ted, skikkelig fin hund mammo har........

Bonzo elskar å leike, han er mammo sin største kosebamse, han ligg alltid i armkroken i sofaen..


Min beste ven gjennom 16 år som dessverre ikkje er blant oss lenger, men som har lært meg alt om kor viktige læremeistrar dyra er.




Her er den vesle brannmannen min..........(Brannmann Sam er den store helten, foruten Sabeltann sjølvsagt).




Pappen i huset. Mannen i mitt liv, alltid blid og hjelpsom; køyrer rundt land og strand på stemner og kurs.
I fleire år no har eg eitt rituale om morgonen som eg har fast. Når eg vaknar tenkjer eg over fem ting som gledar meg i kvardagen. Det rare er at eg kvar dag kjem opp med denne fine lista som dykk ser på bileta. Det er viktig å sjå livet litt i perspektiv av og til.
I dag har eg gått og tenkt over Rema 1000 reklamen, "Det enkle er ofte det beste". Det viser seg at dette ofte er tilfelle.
I dag var eg ein tur på treningsplassen for å trene hund. Vi trener på eit stort hestesenter.
PÅ vegen vart eg stoppa av to unge jenter som spurte om eg hadde sett ein hest. I augekroken såg eg ein stor flott hest som galloperte over bakken. Eg spurde dei kva som hadde skjedd, og dei kunne fortelje at dei hadde prøvd å få hesten på hengar. Eg parkerte bilen for å hjelpe jentene å få tak i hesten. Ingenting hjalp, hesten var livredd og holdt seg på avstand. Når dei forklarte meg korleis dei skulle få hesten på hengaren byrja eg å forstå hesten sin redsel. Desse jentene var på veg på stemne og hadde sjølvsagt dårleg tid. MEd seg hadde dei ein far og ei mor + diverse stallkameratar. Dei hadde utstyrt seg med tau på rompa på hesten samt to piskar til å gi den rapp med viss ikkje den ville gå inn. Faren til ein av jentene hadde funne på den geniale ide å binde ei jakke framfor augene på den stakkars hesten. Då hadde det gått gale og hesten hadde forsvunne( ikkje så vanskelig å forstå det). Eg sette meg ut på bakken til å lese i ei bok. Etter nokre minutter vart hestn nyskjerrig å kom bort for å helse på. Eg tok han forsiktig i leietauet, når vi nærma oss hengaren gjekk han opp på to. Vel eg tenkte som så at eg fekk prøve å hjelpe desse jentene, og hesten ikkje minst. Eg henta meg ei kjegle, klikker og godbitar. Hesten forstod veldig fort kva det var som førte til godbitar. Kjegla brukte eg til target som han kunne berøre., eit skritt nærmare hengaren for kvar gong. Eg brukte ca 40 min, så stod hesten på hengaren. Jentene vart veldig overraska at det gjekk an til å få inn hesten uten makt. Eg må jo sie at eg vil heller seie det omvendt. Det må vere lettare å bruke hjernen når du skla ha ein fullblodshest på 600 kg inn i ein hestehenger enn å bruke musklane. Mot ein hest taper du uansett. Kvifor er det så vanskelig å tenkje enkelt ?
Vel noko skal eg lære kvar dag.........
Det same gjeld jo for all god trening, du kjem veldig langt med å kople inn hjernen....