onsdag 23. januar 2008

Kvifor er den gode leiken så viktig........

Øving med threadle....
Sterke Tedden.....

Fanny leiker med Ted, prøver å få han til å engasjere bakparten.

Vi mennesker er vanedyr (iallfall er eg det). Vi dett lett inn i eit spor der ting blir behagelege og fungerer greitt. Slik har eg og Ted hatt det gjennom tre år, men desto meire hund eg trener desto meir leitar eg etter prikken over i -en.

Det er i bunn og grunn så enkelt at gir du 100 prosent i treninga di så får du nesten alltid hundre prosent tilbake, og der kjem dette med ein god forsterker inn. Kor flinke er vi egentlig til å gjere belønningssekvensen lengre og betre enn krava vi set til hunden ?
Når eg trener hardt på ein ting som eg verkeleg ynskjer å få til så er det faktisk veldig lett å gløyme hunden sin . Eg trudde faktisk at eg var flink å belønne og gjere belønninga spanande for hunden min, men det er lett for at leikinga blir einspora og litt for mekanisk. Du må verkeleg vise hunden at du har det kjekt. Dei merkar veldig godt skilnaden på når du verkeleg leikar med intensitet og når du berre er halveis med.

Vel eg har iallefall bestemt meg for framover at viss det skal trenast på noko, ja då skal eg gå inn i det med liv og sjel, det fortjener faktisk hunden min.
I dag har det ikkje blitt så mykje trening, men vi ahr jobba litt med teknikken i threadle , at hunden skal hentast inn i mellom hindera (sjå figur heilt øverst) .
Greg Derrett uttaler i filmen sin at når du handler ein slik boks med threadles, då begynner du å bli god på det. Dessutan får du sjeldan neir enn 3 hinder med threadles etter kvarandre i ein bane, men eg trur det er veldig smart og trene mot det ekstreme. Så ein av våre mange ambisjoner næraste tida er å bli rå på threadles.
Vel 9 februar skal eg og Ted gå lydighetskonkurranse igjen, vi har ikkje eigentleg fått trent så mykje som ønskeleg, men døgnet har berre 24 timer.
Fri ved foten :
Denne øvinga kjem seg, men eg kjenner eg slit litt med å belønne desse momenta godt nok, slik at du får same fine presisjon. NÅr eg brukar leike blir han inn i mellom litt for heit, medan han blir fort uinteressert når eg brukar godbitar, så her må eg jobbe med å finne ei fornuftig løysning.
Har hatt hovedvekt på raske holdter, høyrevendinger, og fra holdt til springmarsj. Han henger fint med.
1.Stå under marsj
2.Dekk under marsj
3.Sitt under marsj
Desse tre øvelsane jobbar eg mykje paralellt for tida, litt for at eg skal få enda bedre stimuluskontroll slik at han verkeleg må lære seg og høyre etter kommando. Desse tre utgjer jo mannekengen i klasse elite ( snakkar meg om å ha høge ambisjoner). Men det er viktig å setje seg gode, men realistiske mål her i livet....
Avstand :
Dette er ein øvelse vi verkelg begynner å få til. HAn har ein veldig fin teknikk i frå stå til dekk og omvendt og kanskje det han sleit mest med frå stå til sitt. Det begynner å bli riktig fint.
Luktdiskriminering :
Dette er faktisk ein øvelse som eg lurer på om eg nokon gong får til. Tabben i utgangspunktet var at eg og Ted byrja rett på pinnane, slik at han trudde at det var berre apportering dette handla om, så det resulterte i at markeringa vart dårleg. Vel så var det å setje seg ned med nye kriterieplaner, denne gangen begynne i riktig ende nemleg å fryse nasa til riktig post it lapp. No begynner vi i allefall å få noko som liknar på ei markering, så får tida vise kva år denne øvelsen blir ferdig, sannsynlegvis ein gong i 2008. VI gir iallefall ikkje opp.
Vel då skal eg tilbake til Greg Derrett filmen, tenk viss han fekk ein tusen lapp for alle gode poeng han kom med, då hadde han vore rik. Eg har ei lita stund igjen før eg blir så god som Greg å handle, men ein ting er iallefall sikkert at vi skal fortsette å øve og då blir vi garantert bedre....

tirsdag 22. januar 2008

Serpentiner......

Får ikkje til å å overføre banene frå teikenprogrammet til bloggen, derfor blir det skikkelege amatørteikningar i dagens blogginnlegg......

Vi har stort sett jobba med denne kombinasjonen i dag.








Ted på vei inn i ein 270 graders sving....

I dag er det serpentiner som har stått i fokus i treningsøktene mine.
Serpentiner : 3 hinder der du kan gjere eit framforbytte på begge sider av hinderet i midten. Serpentiner kommer i alle mulige formasjoner og vanskegrader.
Den mest vanlige serpentinen er grinden med tre hinder ( sjå teikning over nr.1).
Serpentiner sniker seg inn over alt i ei agilitybane og det er noko som fører og hund må lære seg å sjå i ei agilitybane. Før brukte eg å løyse ei serpentine med å ta to raske framforbytter. Det går for så vidt greitt heilt til du får ei vanskeleg serpentin, då er det ofte vanskelegare sette gode framforbytter med god timing. Det eg har slite med ein del er at eg kom meg ikkje fort nok i posisjon til framforbyttene mine, timinga blir då dårleg og ein har gjerne ikkje kroppen i den retningen som hunden skal, det blir då veldig lett feil, ikkje minst får hunden feil informasjon om kor han skal henne på neste hinder ( unngå gråsoner, i ei agilitybane er det utruleg mange gråsoner viss ikkje fører gjer jobben sin skikkeleg). No har eg lært Ted at i staden for to raske framforbytter ein på kvar side av serpentinen, så jobber eg no heile serpentinen på same side, men i staden for å foreta eit framforbytte skifter eg arm, noko som for min hund betyr skift linje.( sjå den øverste figuren) Dette blir veldig effektivt og det fører til å ein stort sett allitd er i rett posisjon.,

Det eg og Ted har jobba mest med i dag er at han ikkje skal skifte linje før eg bytter arm.
Ted har blitt ganske god på i enkelte sammenhenger å oversjå mine signal og bestemme veien vidare sjølv. Dette fører ofte til disk ute i konkurranse fordi han tar hinder han ikkje skal.
Derfor har vi jobba med i dag at han får belønning når han venter til signal er gitt. I dag har dette gått veldig greitt, han er blitt veldig flink til å følgje mine signal, dette fører jo til at vi får gode økter med fin progresjon.
Eg kan i allefall ikkje klage på arbeidslysten til gutten, han er med på alt som inneber fart og spenning. Av og til blir det nesten for mykje av det gode, det koker litt over for gutten inni mellom.
Men vi er på rett vei det er iallefall sikkert, det føles faktisk veldig bra og gå ut i ein bane og handle, når ein saman med hunden har lært inn viktige verktøy for å få ting til å fungere i stor fart. Kommunikasjon og samhandling mellom hund og fører, det er det agility handler om......




mandag 21. januar 2008

Om det å lykkes........

Bonzo forteller mor noe viktig
Midt i ei leikeøkt.........
(Bildene er tatt av Kerstin Røskeland)
God jul og godt nyttår til alle to og firbeinte. Eg er vel lovleg seint ute med slike helsningar, det er allereie ein måned sidan jul. Skal sei at tida flyr.....
Hadde eg vore like dårleg på og trene som eg er til å blogge så hadde vi nok lagt dårleg an, men jeg tilhøyrer gamletypen som heller skriv ned i skriveboka i staden for på dataen. MEn eg har lova meg sjølv å bli betre på blogging, slik at fleire enn meg sjølv kan ta del i treninga vår. Det er alltid kjekt å få innspel frå andre.
I dag har eg sett på den nye dvd en til Greg Derrett "The Winning combination", og som alltid blir ein fylt av vidunderleg ny kunnskap og inspirasjon, samt meir og trene på. Men det slo meg medan eg såg på at det å lykkast med noko ikkje er ein tilfeldighet. Det er ein grunn til at mine to store forbilder Greg Derrett og Susan Garret har blitt så gode som dei er. HArdt, systematisk arbeid mot nye og bedre mål. Det eg synes er det absolutt beste med desse to er at dei aldri sluttar å forsøke seg på nye ting, bli enda bedre, utfordre seg sjølv til å bli enda betre. Dei hadde eigentleg hatt rikeleg anledning til å kvile på sine laubær og tenke at dei er kjempegode.
Det tenkjer eg faktisk veldig mykje på om dagen, det og utfordre meg sjølv til å prøve nye ting. Vi er så redde for å mislukkast at vi ofte blir liggjande på same kriterie alt for lenge. Dette fører ikkje nødvendigvis til framgang.
Forrige helg hadde vi kurs med Fanny Gott, "Grunnkurs for Tavlingshunden". Dette kurset var annerledes enn noko anna kurs eg har vore på. Eg lære utruleg mykje nytt, som eg faktisk ser stor nytte av berre no ei veke seinare. Det at hunden er godt grunntrent, forstår signala våre, og at vi unngår å bevege oss over i grå soner der du får problemer med å oppfylle kriteria dine. Då blir det endå vanskelegare for hundane våre å forstå kva vi vil fram til. Eg anbefaler alle som ikkje har gått på kurs hos denne flinke dama, å invitere henne til å ha kurs. Dyktig, engasjert og veldig opptatt av hunden sitt ve og vel og at faktisk både hund og eigar skal ha det morsomt. Takk for ei kjempeflott kurshelg FAnny.....