Å gjøre som det lønner seg......

Verdens beste guttar......

På nesten alle kurs eg har er det to ting som nesten alle kursdeltakere synes er vanskeleg og etter mitt syn så heng desse to områdene saman, starter og kontaktfelter ( hovudsakleg to av to på). Stoppfelter i agility krever ein god endeatferd som er sjølvsagt for hunden når du beveger deg inn i alle posisjoner du må bruke lang tid på å generalisere nye felter, plasser for å se om hunden forstår. Mange trener med skål eller annan påvirking på trening, i konkurranse endrer kriteria seg skåla/ påvirkningen skal vekk og plutseleg kan ikke hunden feltatferden lenger, det er ikkje så rart.

• Velg en feltatferd som blir lik både på trening og i konkurranse, då gjer du det lettare både for deg sjølv og ikkje minst din firbeinte venn


• Kriterier - når hunden har lært seg korleis den skal stoppe så handler det om å ALLTID oppfylle kriterie for å gå videre , og eg har ein anelse om at det er her det skjærer seg for enkelte. Ein er nøye på trening med at hunden berre får gå på verbal kommando " fri ", i konkurranse er ein gjerne nervøs, starter hunden før ein skal eller at hunden starter uten din kommando, plutseleg får ein et problem som oppstår på stevner, fordi du ikkje klarer å holde ditt eget kriterie. Ein annan ting eg opplever problematisk er at folk generelt belønner hundene sine for å få forlate feltet, og då tenker eg at når det kun lønner seg å springe videre hvorfor skal hunden da stoppe på feltet når det eneste som lønner seg er å springe videre. Fra hunden sitt synspynkt er det jo logisk. Eg veit berre at før eg begynte å belønne Ted for å virkelig stå på feltene hadde han ingen som helst forståelse, for han var det berre trangen etter å få lov å springe videre. Eg trur det er mange som opplever det samme, så min oppfordring må da være AT LA DET LØNNE SEG Å STOPPE , BELØNN HUNDEN NÅR DEN STÅR PÅ FELTET.
• Gjør det samme på trening som på konkurranse slik at hunden får et klart bilde av hva som er rett repetisjon og gal. En annen ting eg pleier å gjere viss hunden forsøker å slurve med kontaktfeltatferden på konkurranse er å stoppe på et kontaktfelt og springe ut å belønne. Det er nok litt surt i starten å ødelegge det som kunne blitt et godt løp, men på langsikt tenker eg at eg vil få betalt for strevet. Hunden lærer seg da at det nytter ikke å slurve en utfører alltid atferden korrekt det er forutsetingen for å få lov til å bevege seg videre i banen. Er man konsekvent så blir feltatferden bra.
• Samme sak gjelder for startene, la det lønne seg å sitte tilbake, la hunden av til få starte andre ganger få gå til leksak feks som ligger bak den.
• Variasjon er også et stikkord når det gjelder felter og starter, varier din egen posisjon mye slik at hunden lærer at uansett hvor langt du går ut eller hvilke hinder som kommer etter feltene så er det akkurat det samme kriterie.
• Rundt på stevner ser man mye " krangling " på startstreken, hundene prøver seg på å tjuvstarte, føreren går tilbake gang på gang og legger hunden ned igjen for at hunden likevel får bestemme når den skal få gå. Eg veit ikkje kor mange gonger eg har sett at hundene da river første eller andre pinne fordi den er helt i ubalanse. Dessuten forsvinner fører sitt fokus for det som skal skje ute i banen når man skal bruke så mye energi i startene.
• Legg så mye trening i disse atferdene at det blir selvsagt for hunden hva den skal gjøre - hold deg til kriterie ALLTID.............Med andre ord la det lønne seg

Vegen vidare...

To månader sidan forrige blogginnlegg det er god statistik vel fritidsproblemer har vi ikkje. Det er i allefall veldig godt å ha ferie. Ferie betyr mykje kvalitetstid med familie og gode venner , og ikkje minst hundetrening...Når det gjeld agility så har det blitt nokre stevner siste stevne var på Oslo hundeshow der Ted gjekk fleire feilfrie løp. Eg og Ted har etterkvart blitt eit godt team ikkje i den forstand at vi alltid går feilfritt men det føles så bra når vi går det flyter og han er ein fantastisk hund å gå med han gir absolutt alt, eg elskar den hunden. No har eg og Mathias nettopp kome heim frå Lillehammer der vi har gått stevne det har nok ein gong gått opp og ned Kelly vann agility 1 over 48 hunder på fredag ho er herved då i klasse 2 i agility, eg har halde ho vekke frå agilitykonkurranse no i 2 mnd eg er veldig i tankeboksen når det gjeld feltene hennar skal eg fortsette med to av to på eller running. To av to på er veldig vanskeleg å administrere hunden skal kun løysast ut på kommando og ikkje på kroppen din, dette synes eg faktisk er vanskeleg. Ein anna ting eg synes er vanskeleg er at eg med Kelly heilt frå starten av har kjørt mykje handlingsbaner, det vi har møtt av konkurransebaner har vore det motsatte lange strekk rett fram det eg såg fort med Kelly var at ho snart blei meir opptatt av å springe enn å opprettholde kontaktfeltadferden dette er jo ikkje så rart når ho ikkje er vant til å møte slike baner på trening, og er det noko eg ikkje skal ha så er det ein hund som hopper kontaktfelter det er Kelly alt for god til. Det var då eg bestemte meg for å sløyfe agilitykonkurranser der banene berre handla om å springe fra tunnel til tunnel. Fredag så hadde Petter Nordlien laga ein suveren agilitybane, eg skulle berre ut å kikke litt på den og bestemte meg fort for at denne banen skulle meg og Kelly gå. Vel både handling og felter satt som eit skudd og Kelly vart vinner av klassen. Ho er to ulike hunder får eg baner som faktisk inneheld handling så går ho som ein drøm, får eg baner der vi to må kappspringe så fører det berre til at ho legg hjernen igjen på startstreken.Resten av helga har det berre vore rett fram og eit bytte i banene og då stod vi over og det angrar eg ikkje på. Så til eg veit heilt sikkert kva felter eg skal ha så skal eg ikkje gå agilitykonkurranser med Kelly. Det er utruleg mange som sliter med feltene, og kor lett er det for hundane når dei er dårleg grunntrente det blir forventa at dei skal springe det fortaste dei kan og etter 20 meter med kappspringing så skal hunden stoppe, hunden kan ikkje atferden godt nok og eigarane blir sure og sinte og spør oppgitt dette pleier då ikkje hunden min å gjere. Ein anna ting eg har sett meg forarga på er belønning av hunden etter løpet, det er utruleg mange som berre lenkar opp hunden og berre tar han med seg. Eg blei kraftig provosert i dag når det blei uttalt at leikane som låg rundt teltet burde ligge i bosset. Dette klarer eg berre ikkje å bli klok på er det heilt forferdeleg etter endt løp at hunden får springe til belønninga si , eg synes det motsatte er forferdeleg, hunden yter sitt beste og får ingenting i betaling.

Ted vann agility 3 og han begynner å bli suverent god i agility eg vil faktisk hevde at han har utruleg gode felter eg blei litt urettvist i dei andre løpa mine dømt for oppgang på stige og nedgangen på mønen til tross på at eg hadde det på film og at han heilt klart hadde feltet, det er veldig surt når vi går så god agility som vi gjer, men det er ingenting å gjere med det. Eg og Ted har hatt litt opp og nedturer denne våren. Vi satsa mot Vm uttak men der kom vi ikkje med på grunn av ateg var for seint ute med rabies vaksinen det var veldig leit for eg vil så gjerne vise at vi duger ellers har eg gått så mange gode løp i år men liksom ikkje blitt belønna for det, som Dorte brukar å seie det er nok nokon som vil teste din indre styrke , ja enkelte gonger føles det faktisk slik, men ein ting veit eg at bedre blir vi heile tida og eg er fast i trua på at vi skal lukkast. Eg har to utruleg gode hundar som eg kan nå verkeleg langt med og eg tenker å sette alle kluter til for å nå mine mål.