fredag 8. juni 2012

Om å vere toppidrettsutøver....

Ted 4 mnd
Ted 7 år

Det er ein del ting som eg undrar meg stort over, og 
ein ting som eg sjeldan får heilt utav hovudet er ting som omhandlar agiliy. Når eg heldt kurs eller for den sags skyld trenar får eg alltid innspel når eg jobbar med hoppteknikk og sirkelarbeid, nokre eg berre nyskjerrige og spør fordi dei ikkje veit noko om det og så har du den andre halvpart som hardnakka påstår at DETTE DER HAR INGEN TING FOR SEG. At ikkje alle gjer likt på agilitybanen det synes eg berre er sunt, men å hevde at noko er tull berre for at ein ikkje sjølv driv med det , det er vel å gå for langt. Så eg tenkte eg skulle dele med heile verden kvifor EG SYNES at sirkelarbeid og hoppteknikk ikkje er unødvendig. Sidan eg byrja med agility så har eg ofte fått høyre at anten så hoppar ein hund med god teknikk eller så hoppar den dårleg, ingen mellomting. Når eg begynte med agility så kjøpte eg dette, og eg tenkte med min hund Ted som reiv heile tida at vi ikkje hadde noko stor framtid, han hoppa rett og slett for dårleg. Det som skulle revolusjonere mitt syn på hundetrening var ei dame eg las om på nettet , Fanny Gott. Vi melde oss på eit handlingskurs og eg må seie at eg hadde ikkje så store forhåpningar. Eg hadde ein hund som reiv og som var altfor energisk for meg. Så feil kan man altså ta. For første gong sidan eg fekk Ted så fekk eg nokre innspel på kva som er viktig med den type hund som eg hadde blant anna hoppteknikk. Det har blitt mange kurs hos Fanny, og ho og hundane mine kan eg takke for alt eg kan, ho har alltid hatt trua på oss. Men no til dagens tekst, nokre driv med agility fordi dei synes det er kjempekjekt, dei tenkjer kanskje at dei aldri skal konkurrere andre har heilt klare målsetningar om å nå så langt som mogeleg. Og ingen av måla er dumme. Eg har og ofte fått høyre at å hoppe det er no lett, i frå vår synsvinkel kan det vere riktig, men det er ikkje vi handlere som går gjennom løypa det er det hundane våre som gjer. Det er dei som tar all belastninga i ein bane. Og viss det hadde vore lett å hoppe så hadde vel eg vore friidrettsstjerne for lengst utan å trene på det. Eg synes det rett og slett verkar ulogisk når folk forteller meg at hoppteknikk det har ikkje enkelte hundar bruk for, mitt syn er heilt motsatt. 

  • Korleis skal hundane få utvikle musklar ?
  • Korleis skal hunden få sjølvtillit og fart ute i ein bane ?
  • Korleis unngå belastningen som hunden får rundt ei løype ?
  • Korleis skal ein hund lære seg ikkje å rive ?
Vi vil at hundane våre skal ha ALT, dei skal springe fort, dei skal ikkje rive, dei skal svinge så krapt rundt ei hinderstøtte som det går an, alle signala våre skal dei utføre sjølv om vi slurvar med handlinga vår. Hundane våre er lang bedre på multitasking enn vi forstår. 
Eg får høyre det ofte at Kelly ho har eg vore "heldig " med, det må vere kjekt å ha fått ein slik flink hund. 
Når eg fekk Kelly så var ho absolutt det motsatte av Ted , ho hadde ingen energi, ho leika ikkje og uansett kva eg gjorde så blei ho sliten. Eg som var vant til Ted synes at dette var utruleg frustrerande. Eg holdt på å gi henne opp, det var jo agility eg ville satse på. Men etter kvart begynte ho og leike veldig bra, og ho hadde opprykk til klasse 3 i lydighet når ho var årsgammal, men på agilitybana var ho berre heilt daff. Eg undersøkte ho om det kunne vere noko fysisk gale, men ho var heilt i orden. Eg sende ein video av ein handlingsekvens til Fanny, og ho kunne fortelje at Kelly hoppa skikkeleg ille. Kelly hadde ingen muskaltur, ho var 47 cm på strømpelesten, og ho hadde ingen sjølvtillit. Eg fekk nokre øvelsar der Kelly kunne få øve seg på korleis ho skulle bruke seg riktig, og ho fekk bygge musklatur. Sakte men sikkert kom og så sjølvtilliten. Ted og Kelly starta opp med veldig ulikt utgangspunkt, men Kelly har i aller største grad blitt like dyktig som storebror Ted, og for dei som ikkje veit det så skuldast ikkje det at eg har vore heldig med Kelly det skuldast hoppteknikk og hundetrening. Og om vi vil det eller ikkje så må hundane vere toppidrettsutøvarar ute i ein bane, og når vi tenkjer på kor mykje toppidrettsfolk trenar kan ei kanskje tenkje seg at det ikkje er så dumt at hundane må trene seg. Det er ikkje uvanleg at folk begynner tidleg å hoppe med hundane sine, når dei er 1 år ja då må dei opp på 65 cm. Hundar er ikkje på nokon måte grodd i sammen før dei er 16 -17 mnd, det vil seie at dei får mykje uheldig belastning. Det er ikkje unormalt heller at folk begynner med slalom frå hundane er 6 mnd. Dette er veldig belastande på ein uferdig kropp.
Eg synes at alle hundar hadde hatt godt av å drive med hoppteknikk. Forrige helg kom eg over ei dame som fortalde kor mykje dyktigare små hundane var enn dei store. Dei store river mykje meir kunne ho fortelle og alle som stod rundt var heilt enige i det. På ein avstand på 5 meter skal mine hundar finne riktig avsatspunkt, dei skal klarere hoppet, dei skal lande og satse i samme steg. Viss ikkje hunden er i balanse når den lander så river den kanskje. Små hundar har på samme avstand litt lenger tid og fleire steg på og rebalansere seg etter hoppet, men det er ein veldig interessant diskusjon og eg trur det er mange som går rundt og trur at store hundar er dårlegare enn dei små, fordi at dei river meir
  • Fordelane med hoppteknikk er :
  • Hunden lærer å bruke seg riktig, energien skal komme bak frå og skyve hunden over hinderet, paralelle bein, nakken høgaste punkt
  • Byggjer musklatur, styrker hunden sin kropp
  • Lærer seg å lese avstand, kva må hunden gjere når den skal rett fram og kva skal den gjere når kroppen skal svinge, dette er to vidt forskjellige ting
  • Lære seg å korte og lenge steg, kortid kan hunden leggje inn lange steg og kortid må den korte deg inn for å klarere hoppet.
  • Lære seg viktige handlingsmanøvre og signaler
  • Ta seg effektivt fram i ein bane, lange steg i ein bane i staden for mange korte steg, då sparer du tid
  • Lærer seg å bruke akkurat så mykje energi som den treng for å klarere hoppa
  • Lærer seg først korleis dei skal hoppe, deretter får dei øve seg på våre bevegelser, det er ein vanskegrad som mange ikkje tenker på, at vi spring ved siden av og viftar med hender, dette er ein stor forstyrrelse for hundane.
  • Du minskar skaderisken.
  • Vektforskyvning - hundar er framtunge frå naturen si side, det vil seie at over halvparten av kroppsvekta kviler framme. Det vil seie at veldig mange agilityhunder ikkje skyv seg over med bakbeina, men dei slenger seg over med framparten, og dei er då og i ubalanse når dei hoppar. Du ser der godt på unge large hunder når dei stusser dei riv kanskje ikkje første pinne, men dei får meir og meir vekt framme dette skaper ubalanse hos hunden. På kontaktfeltene har du akkurat det samme, ein hund er ikkje alltid ulydig om den hamnar ned forbi feltet, den er rett og slett så framtung at den klarer ikkje å stoppe, dette må trenast på. Det same er det med slalominnganger, viss ikkje hunden lærer seg å leggje vekta bak så bommer den gjerne på inngangen eller pinn nummer 2.
Eg har holde på med hestar og sprangridning heile livet og hadde du sagt til ein sprangrytter at : Nei hestar kan hoppe, då ville du kanskje fått deg ein overraskelse når du kom opp på ryggen og havna under hesten din fordi den var i ubalanse.Du kan rett og slett bli alvorleg skada. Ein hest som ikkje har lært seg å bedømme avstand, finne rett avsatspunkt, vere i balanse over hoppet , finne balansen igjen når den landar vurdere avstand og vinkel til neste hopp. Dette er ikkje lett og det må lærast...Med hundane våre får det som oftast ingen konsekvensar anna enn at dei er skada i ny og ne.
Eg skal seie noko om sirkelarbeid til slutt. Som ein elev spurde meg om for litt sidan kvifor spring du rundt i ring, blir du ikkje svimmel. 

Fordelen med sirkelarbeid er :

  • Hunden lærer seg å følge skuldrene mine, noko som er viktig i ein bane
  • Eg lærer hunden kva springemønsteret mitt betyr, når eg spring så skal hunden springe, når eg bremsar skal hunden bremse. (Denne forståelsen er veldig viktig til seinare når hunden skal øve seg på hopphindre, lære seg kortid den skal springe frem og kortid hunden på forberede seg på innbremsning.Når eg stoppar skal hunden komme inn i mi belønningssone.
  • Flott oppvarming der ein kan leggje inn framforbytter og lære hunden til å følgje føraren sin, begynner du med hinder først hender det at hunden blir så ivrig at den heller vil ta hinder enn å følgje kroppen vår...
Dette blei eit langt innlegg, og er forventar ikkje at alle skal tenkje likt som eg, men eg fortjener respekt sjølv om dette er noko som du ikkje ser nytten i så er det ikkje dermed sagt at det er dumt.....Eg synes at hoppteknikken er veldig logisk. Ynskjer alle der ute ei god helg....

mandag 28. mai 2012

Om å vere medgangssupporter...

Eg reiser litt rundt i Norge på hundestevner, og det er spesielt ein ting som gjer meg veldig trist og betenkt.
Når det går bra resultatmessig så er vi oppmerksomme mot hundane og berømmer dei for god innsats, men blir det feil ein stad i banen så er det hunden som ikkje hører etter og då SPASERER EIN BERRE ARROGANT AV BANEN , mens hunden jobbar videre. Når eg ser slikt får eg lyst til å grine. Eg tenker at skal ein holde på med konkurranse idrett så skal du vere rettferdig. Det kan vere skuffande og ikkje få dei resultata som du ønsker deg, MEN DET ER IKKJE HUNDEN SIN FEIL. Folk står og diskuterer alle plassar der hunden gir dei fingen og rett og slett ikkje hører etter. For min del er det såre enkelt, anten har eg som handler gjort noko som kan misforsåast eller så har eg bede hunden min om kunnskap som den kanskje ikkje har. Det er EG som er veiledar og skal sjå til at hunden min kjem trygt gjennom banen. Og er det ein ting eg veit alldeles sikkert så er det at hundane gir 150 % ute i banen, då er det ikkje mykje forlangt at vi skal gjere det same, dette skal vere kjekt for både tobeinte og firbeinte.

fredag 6. januar 2012

Info om hoppteknikk...



I tillegg er det ein dvd som heiter foundation jumping
Dvd ar av Susan Salos som har drive med sprangridning i mange år og reiser no rundt og heldt kurs om hoppteknikk for hundar.
Desse dvd ane kan ein få kjøpt i nettbutikken hos www.klickerklok.se eller hos www.canis.no
Det er og ein del som har kurs om emnet Fanny Gott i Fjugesta Sverige, ho har jamnleg kurs i hoppteknikk. Karine Hauan i Oslo har ein gode del kurs rundt i hundeklubbar...
I tillegg er det ei dame med navn Vappu frå Finland som er elev av Susan Salo, ho anbefaler eg veldig å leige inn til å ha kurs. Alle desse 3 som eg har nevnt ovanfor er veldig dyktige og kan mykje om hoppteknikk.

onsdag 28. desember 2011

Hoppteknikk - et nødvendig onde ?

Distance grid :
Basic grid :

Energien skal komme bak ifrå, hunden skyver i frå med bakbeina...
God hoppestil : hunden skyver seg over hinderet(vekta ligger bak) , nakken høgaste punkt og paralelle bein..
(Frå VM i Lievin)
Frå eg var 6 år gammal og til eg blei 20 , så var hest den store interessa. Hest og sprangridning var det eg levde for. Kvar einaste dag året igjennom holdt eg på med hest. Som med alle andre sportar så var det veldig variabelt kor seriøst ein dreiv, men for meg var konkurranse ein veldig viktig bit av dette. Ein av dei viktigaste tinga eg har tatt meg meg frå hesteverden er 1. Kor viktig grunntrening er og 2. Kor viktig det er at dyret er fysisk frisk og god kropp ( riktig bygd, god muskelmasse og elastiske). Eg hugsar trenaren vår alltid sa at å ri konkurransar er ikkje ein tredjedel av jobben. Vi jobba mykje med hestane på bakken, bygde musklar og teknikk utan ryttar. Ein hest som ikkje har musklar og som ikkje har kunnskap om sjølve hoppet er farleg å sitje på, så ein kvar sprangryttar jobbar mykje med å lære hesten avstand, satse riktig, få igjen balansen etter hoppet og avstand og vinkel til neste hopp. I tillegg sit ryttaren oppe på hesten noko som gjer at når ryttaren er i ubalanse så må hesten iallefall vite korleis den skal vere balansert ellers så kan det ende i stygge fall der både hest og ryttar blir skada. Ein openberring som iallefall er vanleg å høyre i agilitymiljøer rundt omkring er at hoppteknikk ikkje er nødvenig, anten kan hunden hoppe eller så kan han det ikkje. Når eg høyrer slik så undrer eg meg over om dei er heilt klar over kor mange hundar som slit med avhopp og å finne igjen balansen etter hoppet, ein ser og mange eksmepler på at hunden fysisk ikkje er sterk nok i kroppen til å hoppe.. Å ikkje kunne noko om hoppteknikk det er ein ting, men å seie at det ikkje er nødvendig det stussar eg veldig på...
Målsetninga med hoppteknikk er at hunden skal lære seg å få rett teknikk slik at den sparer kroppen sin for belastning, spare tid , det hjelper den med å ha lange effektive steg i staden for mange små rundt ein bane, byggjer styrke og spenst og utholdenhet gjennom å bygge opp viktige muskler som hunden treng for å kunne hoppe og bruke seg riktig.
Når hunden hoppar er det fleire ting hunden må tenkje på samtidig
1. Veg
Hunden må bedømme avstand og kor den skal satse. Kor mange steg treng den for å finne riktig punkt for avspranget? Må den korte inn stega eller ta lengre steg?
2. Avhoppet
Kor høgt er neste hinder? Kor langt er det? Kor mye kraft må hunden bruke? Skal hunden svinge eller skal den fortsette rett fram? For å klare å svinge skarpt må hunden vere klar over dette før den skal satse, og allerede ha begynt å svinge når den satser.
3. Vektforskyvning
I avhoppet skal hunden lene seg bakover, og bruke bakbeina. Den skal ikkje kaste seg over hinderne ved å kun bruke frambeina. Nokre raser er bygd slik at dette blir vanskelig. Eksempler på dette er: Hunder som har mykje muskler i forparten iforhold til i bakbeina. Hunder med lang rygg har og større problemer med dette. F.eks. dachs og corgi. Unge hunder av desse rasene har ofte fleksibel rygg, og klarer vektforskyvning då, men får gjerne problem når dei blir eldre.
Viss man får opp maks fart på ein ung hund før den har lært seg å hoppe ordentlig, vil det lett føre til at den får dårlig vektforskyvning.
4. Vinkelen på avspranget
Hvis hunden skal fortsette rett fram kan den ha ganske svak vinkel på opphoppet. Hvis den skal svinge må den ta av nærmere hoppet og har derfor ein skarpere vinkel.
5. Høyde
Hunder er flinke til å vurdere høgden. Utfordre hundane med forskjellig høgde heile tida. Ellers blir høgden raskt ein vane, og hunden hopper utan å sjå på pinnane.
6. Få igjen balansen i landinga
Etter at hunden har landa må den få igjen balansen så fort som mulig. Viss hunden har kasta seg over med frambeina og/eller har (alt) for høg fart, lander den ofte med vekten for langt framover. Då sliter den ofte med å få igjen balansen, og denne måten å lande på sliter mykje på kroppen.
Så det å hoppe er nok meir komplisert enn dei fleste tenkjer over, hundane våre må vere gode på multitasking, i tillegg har dei ein handler som og gjerne gir siganala for seint.
Det er kjempeviktig at hundane er godt fysisk trent. For å klare å hoppe og lande riktig og med minimal slitasje på kroppen, treng hunden både sterke bevegelsesmuskler og sterke stabiliseringsmuskler . Har ein hund problemer i hoppteknikken kan det skuldast at dei rett og slett ikkje har nok muskler. Har hunden lite muskler sliter den gjerne med å ta imot støtet frå ei landing. Har ikke hunden nok stabiliseringsmuskler i ryggen og hofteområdet, blir ofte fråsparka ustøe og hunden kan vegre seg for å sparke hardt ifra fordi den mister balansen. (Og da få problemer med å gjøre ein ordentlig vektoverføring, ta lange steg og hoppe høgt) I tillegg kan hunden legge mest vekt på eitt av bakbeina så hoppet ser skjevt ut bakfra. Hunder som nesten alltid beveger seg i raskt tempo, f.eks. border collier har ofte sterke bevegelsesmuskler, men svake stabiliseringsmuskler. Desse musklene aktiveres ved å gå i skritt i ulendt terreng, balansere på ulike ting som steiner, stokker eller ulike balanseleker, samt endel spesifikke øvelser man enten kan lære hunden å gjere sjølv eller løfte beina for den:- diagonale benløft- løfte ett og ett bein- la hunden stå opp på noko med bakbeina og løfte eitt og eitt forbein (og motsatt)- reise seg opp.
Å strekke hundens ryggrad ein gang om dagen er og bra og gjere..Lokk eller lær hunden å ta nasa mot hoften, og mellom beina. Dette heldt ryggrada fleksibel, den stivner ellers fort til med åra
Ein annan ting som er bra med hoppteknikken er at du får jobbe mykje med gode starter at hunden skal sitte med vekta bak og ikkje med den på framparten. Er hunden for framtung i starten så fører det ofte til dårleg balanse når hunden tar av og du ser det gjerne på at hunden river hinder 1 eller 2. Er hunden framtung er det lett at hundane slenger seg over hoppa i staden for å vektforkskyve slik at det er bakbeina som skyver i frå....
Eg legg med til slutt nokre øvelsar som eg brukar mykje (sjå heilt oppe)
Dette er berre eit lite utdrag frå hoppteknikkens verden, eg meinar iallefall at det er noko vi burde ha kunnskap om i forhold til å ta vare på våre firbeinte....
For dei som er interessert blir det dagskurs i hoppteknikk i Fjellangerhallen søndag 15 januar

mandag 17. oktober 2011

Dagen i dag...

Trur du eg kan bli like flink som deg ein gong Ted ?





tirsdag 4. oktober 2011

Bolt...



Ja då har Bolt vore min i fire veker alt. Allerede har vi opplevd mykje saman, vi har trena og sosialisert oss, vi har vore rundt på konkurransar med storebror Ted og veslesyster Kelly.


Han er ein fin og uredd fyr som elskar og trene. I helga var vi Kongsvinger på Norwegian open som var eit utruleg godt gjennomført og kjekt stevne. Mykje god agility å sjå. For min eigen del var tanken at vi skulle bort å berre befeste for oss sjølve at det å gå agility det er vi gode på. Slik gjekk det dessverre ikkje for vår del, mange ruskete resultat og då naturlegvis ganske lav sjølvtillit på vegen heim. Vanlegvis går slikt som dårleg sjølvtillit over etter nokre dagar, men når eg tenker at til helga er det VM så passa det rett dårleg..Men slik er livet det går opp og ned og i helga var eg ganske enkelt ikkje i form.....Håper det endrar seg til helga

mandag 5. september 2011