For the Win Ace

Tenkte eg skulle begynne å skrive litt fast om treninga med For the Win Ace. Han nærmar seg 2 år og ikkje veit eg kor tida har vorte av.
Eg har aldri hatt ein så flott hund nokon gong, sjølv om eg elskar resten av flokken betingningslaust. Men Ace er spesiell, han er vakker sterk og snill. Han fungerer heilt supert til allslags arbeide lydighet, gjeting og agility. Han går og mykje spor. Det er nokså travle tider så eg får nok ikkje trent så mykje som eg håper på, men eg har fått lagt eit godt grunnlag i både lydighet, agility og gjeting. Draumen er at eg skal klare å få Ace godkjent på gjeting. I lydighet har vi kome langt og eg håper berre det kjem eit lydighetsstevne som passer ei helg som det ikkje skal skje noko anna.

I agility har vi langt igjen, han er nok den av mine som har starta seinast på sin agilitykarriere, men eg veit at han kjem til å bli minst like bra som dei andre..

                                  Ace alltid like snill og blid.

Snart et år sidan sist...

Tida fyk avgårde og eg ser det er snart eit år sidan forrige blogginnlegg. Det er ikkje fordi at det faktisk ikkje skjer noko i liva våre, det er vel snarare tvert om.
I sommar har det vore mykje agility, vi var ein heil gjeng i fra Bergen som reiste til Tsjekkia for å gå Moravia Open. Flott land og utruleg inspirerande og gå så mange flotte baner og ikkje minst sjå så mykje god agility. Ted var den einaste av mine hundar som kom med til finale, vi klarte det berre nesten, finalane gjekk seint på kvelden og som så mange gonger før så vil ikkje kroppen meir. Ted gjorde ein flott runde, men førar var ikkje heilt på nett. Men ein god opplevelse og ei god efaring. Eg skal ned igjen dit å gå agility.
Så gjekk turen oppover Europa til Sverige og oppdrettar Fanny Gott. Mykje god trening både i agility og gjeting og ikkje minst triveleg selskap. Vi gjekk konkurranse i Karlstad og Kelly fekk gode plasseringer 2,3 og femte plass, og det er ein god prestasjon om en tenker på at ho hadde ein handler som gjorde mange rare ting. Bolt var og kjempeflink og fekk med seg tre napp.
Så var det ein svipptur nedom Belgia for å gå i European open. Veldig triveleg selskap, gode baner og ein flott atmosfære. Ted var flinkast denne gongen og og kom med til finalen og blei til slutt nummer 33 av 487 store hundar. Kelly var nok ein gong veldig uheldig, veldig god hund men Shame about the handler. Turen gjekk nok ein gong opp igjen til Sverige og Fanny Gott for meir trening innan Nordisk mesterskap i agility. Men når helga kom som eg hadde gleda meg slik til så skulle det på ingen måte bli slik eg hadde håpa på. Helga slo til med migrene både lørdag og søndag, for meg og Ted så blei det ein trist affære. Eg fekk ingenting til. Eg reiste heim igjen til Norge med alt anna enn ein  god følelse, svikta Ted , meg sjølv og alle som faktisk hadde betalt for å sjå på. Det er berre at eg ingen ting kan gjere med det. Vel sommerferien er over innholdsrik og fin, masse gode opplevelsar og mykje ny lærdom som eg ikkje ville vore forutan.
Når det gjeld agility framover så veit eg ikkje, motivasjonen er ikkje på topp, det handlar ikkje om hundane mine. Eg er sliten, har mykje migrene og eg veit ikkje framover om eg klarar å kombinere alt. Det å reise rundt å konkurrere i tillegg til jobb, at vi har eit system som i Norge jobber i mot utøverne synes eg og er veldig trist. Det blir rett og slett for dyrt og å reise rundt og betale alt fra egen lommebok.
Men eg skal no putle litt på og trene når eg orkar så får vi sjå kva det blir til...

Telemarkstevnet...

Årets første stevne er passert. Vi reiste fredag til Bø for å besøke Ingerid og Sigurd og å delta på Telemarkstevnet i Bøhallen. På grunn av snø og kulde blir det dessverre for lite trening, men vi stilte no til start. Eg skulle gå for Jan Egil Eide, Sascha Grunder og Harald Shjeldrup.



Bestevenner

 
Kelly er klar



Blide hunder på stevne.....

I tillegg til at Ted og Kelly skulle gå, så skulle eg debutere i agility og hopp med Bolt som i helga fylte 18 mnd. Med ein ung hund så var det primært to ting som eg ynskte å teste, det eine er å ikkje få noko skilnad mellom trening og konkurranse,teste ut om startrutinar og felter endrar seg på konkurranse. Det er og litt interessant å sjå korleis ein unghund takler alt  rundt ein konkurranse, det få ein god startrutine, lære hunden til å springe til ekstern belønning etter endt løp, perfekt stressnivå for å prestere.. Dette var eg veldig nervøs for, men eg hadde ingen grunn til å bekymre meg. Bolt han tok alt på strak labb. Han brydde seg ikkje om andre hundar som sprang agility, han var fullstendig fokusert på meg både før , under og etter løpet..Det å gå med tre hundar skal nok bli litt travelt og interessant framover. Bolt er utruleg kjekk å gå med, han er den av hundane mine som har gått minst kombinasjoner, men som likevel har best kunnskap om korleis han skal bevege seg. Han er utruleg lydhør og mjuk og følger meg veldig godt. Av fire løp så blei det to disk og to løp med fem feil, hadde ikkje eg vore så forsiktig i handlinga mi så trur eg nok han hadde hatt fire napp, men det er ting som kjem. Med Ted og Kelly følte eg at fekk til veldig mykje bra, tre seire blei det og det var fryktlig nære at det ikkje blei meir. Eg fekk meg nokre vegringar i helga som var veldig unødvendige. Men eg synes vi går godt og offansivt, hundane mine er utruleg lydhøre og flinke og eg klarer å teste ut det vi har trent på noko som eg er godt fornøyd med.




Med Bolt er meininga at eg skal ha både stoppfelt og løpende felt. I helga fekk eg testa begge delar , eg synes han er kjempeflink.....Eg har lagt ut nokre filmar av han på facebook, dei to andre har eg dessverre ikkje film av som vanlig.

Uoffisiell konkurranse...

Bolt fekk seg heilt ny leike til anledningen, og det var vel fortjent

På lørdag reiste eg , Mathias og hundane til Os og Fjellangerhallen for å delta i årets julecup i agility, ein får både øve seg på å gå konkurranselikt og ein støttar dessutan dyrebeskyttelsen i Bergen. Ein møter mange hyggelige agilityfolk, og ein får gå agility med verdas beste hundar. Bolt skulle få debutere og det er alltid spanande med ny hund. Han oppførte seg utmerket og var kjempeflink både i forhold til forstyrrelsar og vanskegrader ute i banen. Bolt er ein stor hund, men han er veldig smidig og lydhør og gjer alltid sitt beste, gledar meg veldig til vi skal debutere i februar. Fin fine baner med både teknikk og gode linjer. Bolt fekk desseverre ikkje tellande resultat fordi han ikkje enno har debutert offisielt, men eg er veldig fornøyd med han. Eg har lagt med ein film som ikkje var av den beste, men ein kan likevel sjå litt. Kelly og Ted gjorde jobben og i dei vidergåande klassane. Kelly blei nummer 1 sammenlagt og Ted nokre tidelar bak på 2. plass. Veldig kjekk dag, mange erfaringar rikare og best av alt, hadde det topp kjekt med hundane mine. Har du mulighet til å delta på uoffisielle konkurranser så er det noko eg anbefaler, du kan gå inn å prøve ting som du lurer å prøve i ofisielle konkurranser, slik som felter feks. Både mitt og hunden sitt stressnivå blir auka mange hakk så for min del er det veldig  reelt. 

Kontaktfelter

Når vi snakker om kontaktfelter i agility menes møne ( A-hinder),stigen (balansebom) og vippe. Hunden skal både på veien opp og veien ned treffe det skraverte feltet som finnes på både, møne, stige og vippe.Et raskt, pålitelig og selvstendig felt krever at hunden vet nøyaktig hva den skal gjøre når den kommer til enden av feltet. Det er og viktig å legge til at kontaktfeltene til en hund som konkurrerer vil alltid være en ferskvare, det vil si at du resten av hunden sin karriere må være flink å fortelle den hva som er ønsket kriterie, og selvsagt å utføre det rett.

Ulike kontaktfeltsatferder, hva skal jeg velge ? 

Hvilken atferd skal man egentlig lære hunden på kontaktfeltene ? 

Dette avhenger jo av mange ting.

1. Hvilken kunnskap har du om innlæring av feltene, og ikke minst hvilken erfaring har du med egen hund ute i en bane.

2. Hvilken hund har du , størrelse, rase, fysiske forutsetninger ?

3.Har du noen rundt som kan hjelpe deg om du selv står fast.

4. Handleren sin fysikk

5. Skal man lære hunden stoppfelter eller løpende felter.

Jeg tenker at det aller viktigste er at du ser for deg nøyaktig hvordan du ønsker at atfeden skal se ut, få noen til å vise deg, eller også gjerne se en del videoer på you tube av folk som har erfaring på dette området, Silvia Trkman, Fanny Gott,  (Klickerklok), Polona Bonac, Susan Garrett og mange flere... 

Viktige forkunnskaper er noen hunden bør ha om du velger det ene eller det andre. 

Når hunden skal utføre en kontaktfeltsadferd i topp fart så får hundens kropp en enorm belastning. De aller fleste hunder lar vekten vile på forparten, og det gjør at når hunden feks skal gå ned i en full stopp på møne (to av to på) så gir det hunden støt oppover i forbenene og opp i ryggen og nakken.Så å jobbe med hundens fysikk (motorikk) er noe som du tidlig kan begynne med, samt å lære hunden å skyve vekten sin bak, slik at hunden faktisk lar energien komme bak fra. 
Gjennom lek kan du få frem det ganske enkelt ,å ha drakamp med hunden i det hunden begynner å dra tilbake å sette bakebenene innunder seg så klikker de å lar hunden vinne leken. Å bruke kroppen sin rett er en veldig viktig forutsetning i agility, ellers vil du på sikt få skader på hunden din. La hunden få bruke kroppen sin til tricks, balansering slik at den lærer kroppen sin å kjenne, dette vil du få igjen i agilitytreningen. Hoppteknikk er også anbefalt fordi du styrker hunden sine muskler og kunnskap om å bruke kroppen sin riktig.



Lek med vektforskyvning (hunden legger vekten på bakparten dette er en viktig forkunnskap for agility hunder som skal lære stoppfelter), dette er og så noe man kan gjøre på feltapparatene.











Det aller viktigste synes jeg er å være konsekvent i forhold til disse punktene.

1. Veldig klart kriterie på feltene som både hund og fører skjønner, og som er likt både i trening og konkurranse.
2. Gode belønninger når hunden når ønsket kriterie, viktig med god plassering av belønning.
3. Kriteriet skal utføres helt selvstendig, du skal kunne gjøre hva som helst og være hvor som helst i forhold til hunden din.
4. Hunden forlater feltet kun på verbal kommando (stopp felt)
5. Variere din egen bevegelse, hindre før og etter, forstyrrelser osv...

Mange ganger føler jeg gjerne at man gjør det vanskeligere for hunden i allefall på konkurranse, hunden kjenner ikke igjen kriteriene. Dette er virkelig noe til å tenke på. Variasjon er et viktig stikkord, at hunden blir testet i utallige situasjoner, og at atferden som hunden skal utføre alltid er lik selv om fører gjerne i konkurranse endrer stressnivå.

Hvordan skal man trene ?

Først og fremst gjelder det å dele opp momenter i forståelige deler, som man trener hver for seg til man så setter alt sammen.

Hunden må lære seg å :

• Å utføre den korrekte kontaktfeltatferden
• 
  Stikke framover til belønning på signal etter utført atferd         
• Ta seg frem till rett plass for å utføre atferden.

                  Stoppfelter med nasedutter

Her ser du hunden går inn i to av to på i god balanse, hunden setter bakbenene innunder seg. Mange hunder er så framtunge og kommer i slik fart at de klarer ikke å oppfylle kriterie om å stoppe, de klarer som oftest ikke stoppe før de står på marken..

Når hunden har lært seg ende atferden er det viktig å gjøre en minst like god jobb og fortelle hunden at han uansett hva du gjør bare får forlate feltet på din verbale kommando. Veldig mange hunder lærer seg at fysiske signaler er mye sterkere enn verbale, vær derfor sikker på at hunden lærer seg det KUN på din verbale kommando.

Forskjell på trening og konkurranse ?

Jeg har inntrykk av at det er mange rundt omkring som har kunnskap om hvordan de skal lære inn atferder for kontaktfeltene og at de i trening har nokså gode resultater, men dette endrer seg fort når de begynner å konkurrere.

Veien til målet er mange, treningsmetoder varierer og det er mye kunnskap å finne rundt omkring.        Mange bruker hjelpemiddel i trening, skål , target , bøyler av ulike slag både i forhold til løpende og stoppfelter. Det man må være klar over er at det for hunden blir to forskjellige atferder, og er hundene vant til en form for target på trening så vil ikke atferden fungere i konkurranse fordi situasjonen er ikke lik som den pleier å være. Med min egen hund Ted så har jeg alltid måtte jobbe veldig hardt for å opprettholde gode kontaktfelter, og jeg tror at forskjellen på han og de to yngste er ikke selve innlæringen, men jeg har vært mye mer nøye med å trene konkurranselikt fra starten. Ted har nesten alltid fått belønning på feltene, når han gjorde riktig kom det alltid belønning, allerede her skulle jeg hatt begynt å tenke at jeg bevegde meg bort fra konkurranse og ganske riktig, lite forstod han når han kom til feltene og belønningen uteble, i tillegg hadde jeg ikke noe god plan for hva jeg skulle gjøre i konkurranse om han ikke utførte atferden korrekt. Han hadde og mye høyere stressnivå i konkurranse noe som ikke gjorde saken noe bedre, det gjorde at og så jeg fikk et høyere stressnivå. Med min neste hund Kelly var jeg veldig bevisst på å gjøre en bedre jobb, jeg gikk frem mye likt i begynnelsen ved bruk av target som jeg nokså fort fadet vekk, i tillegg hadde Kelly nesedutter for få henne til å fokusere ned i posisjon og ikke se å meg. Men det som ble helt annerledes med Kelly var at jeg mye tidligere begynte å kjede feltene inn med de andre hindrene, det vil si at hun ikke fikk belønning på feltet men gjerne ett hinder eller to etter feltet, altså fortalte jeg henne at for å få komme videre så må du utføre atferden korrekt, men henne ble det da ikke noe vanskeligere å komme i konkurranse. Jeg var flink med hele tiden å variere både før og etter feltene, slik at det ble uforutsigbart akkurat som i konkurranse. Jeg har også med henne vært veldig bevisst på hvilke stevner jeg går inn for å " trene " det vil si at i steden for at hun fort får forlate feltet må hun gjerne bli stående litt lenger før hun får gå. Med henne var jeg og mye flinkere å proofe min verbale kommando. Jeg har ikke ennå hatt en felt feil med Kelly , det kan for all del komme, agility er agility men hun har ingen forskjell på treningsfelter og konkurransefelter...                                 Veien til gode felter er lang , og som jeg skrev innledningsvis så er felter en ferskvare og det er ingen enkel og tidsbesparende oppskrift på hvordan man gjør det. Uansett om du  har løpende eller stoppfelt så krever det nøye observasjon, trening, evaluering og masse konkurransetrening før du gjerne kjenner på hva som blir riktig, det vil nok variere fra hund til hund. Men er du konsekvent, rettferdig og tålmodig så kommer du veldig langt...

Ted i VM, en hund som har nådd ganske langt på tross av dårlig opplæring, man lærer så lenge man lever...

 

For the Win Bolt....

Ingenting er så spennande som å bli kjend med ein ny hund, ein ny personlighet. Nye måter å tenkje på, nye ideer på korleis man kan gjere ting, ny treningsinspirasjon. Eg har fra før av hundar som bugner over av arbeidsmoral og treningsvilje, men det er noko eige med ny hund. Bolt er allerede passert 16 mnd og eg anar ikkje kor tida har vorte av.Eg har ofte tenkt at eg skal skrive eit blogginnlegg om alt vi trenar på, og no lovar eg meg sjølv at eg skal oppdatere jevnleg. Bolt er verkeleg vakker både på innsida og utsida, han vil helst ha kontakt heile tida både med tobeinte og firbeinte, han og pappa Bjørnar delar lenestolen heime i stova.     Bolt har utvikla seg veldig mykje denne hausten, han har vokse seg ferdig og fått musklar ser ut som ein skikkeleg hund rett og slett. Han har og utivkla gode treningsferdigheter, i staden for å tulle å stikke av med leiksaker så er han blitt ein hund som er blitt veldig flink å trene. Han er komen godt i gang med utdanninga både i agility og lydighet og rundering. No når vi endeleg har fått norsk stamtavle så har vi meldt oss på lydighetskonkurranse i rom jula og agility debut blir på heime bane i februar, han har hatt veldig fin progresjon heile høsten. Eg har fått ein del innspel at han gjerne er for stor å gå agility, men eg ser at han allerede begynner å ta inn på storebror Ted og søster Kelly. Prosjekter framover blir å trene ferdig løpende møne, ( har foreløpig stopp på alle feltene) og få ferdig naseprøve, rute og apportering med dirigering.
Bolt skal og få vere med å oppleve ein del konkurranser i vår slik at han venner seg på miljøet og stresset rundt ringen...Og eg er så glad for at denne hunden er min og eg gledar meg til å begynne på nytt med ny hund i klasse 1, alltid spennande å lage seg nye erfaringar....Om du vil sjå ein liten filmsnutt av Bolt så har Line laga ein liten film frå trening...

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=TRBFI3lPgtg

Siste tida.....

Vekene fyk av gårde og eg er allereie midt i sommarferien. Det har vore eit travelt halvår både heime og på jobb... På agilityfronten har vi gjort ein heil del, reist rundt og konkurrert både i innland og utland., mange nye  vener rundt omkring. Vi har vore på uttak til landslaget, eg var så heldig å komme med med Ted. Kelly var nokre fattige poeng unna. Eg synes eg i år har vore veldig flink å få gode resultater med begge hundane mine. det krevst mykje både treningmessig og fokusmessig...
No er det EO som står for tur, eg reiser med både Ted og Kelly det blir verkeleg moro. Har nettopp kome heim frå ei strålande veke i Stavanger, kjempeflott arrangert stevne og utruleg lærerike baner med mykje fart og teknikk i . Det er nok ein ny trend, stor fart i banene og mykje teknikk, detter setter oss handlere verkeleg på prøve, men gøy er det. Svinaktig moro når det går så fort, kjenner at eg utvikler meg mykje på handling og det å finne gode vegar i banen for hundane mine.
I august er det Nordisk som står for tur på Bjerke , blir spanande og sjå kva vi kan få til der. Så er det ein tur til Tsjekkia i oktober og representrere Norge i VM, det blir lærerikt og eg er heldig som får ta del i det.
I tillegg til å ha to supre konkurransehundar har eg ein unghund, Bolt under opplæring. Foreløpig er eg veldig fornøyd med han, han er ein fin og ettertenksom hund som mest i agility har jobba med hoppteknikk. I dag har han byrja på løpende felt. Eg har bestemt meg for det dels på grunn av ein ny treningserfaring og dels fordi eg ser på dei andre hundane mine at full stopp er alt for belastende for hundane...Har tenkt å leggje ut treningsdagbok her i bloggen på korleis det går...

Om å vere toppidrettsutøver....

Ted 4 mnd

Ted 7 år

Det er ein del ting som eg undrar meg stort over, og 

ein ting som eg sjeldan får heilt utav hovudet er ting som omhandlar agiliy. Når eg heldt kurs eller for den sags skyld trenar får eg alltid innspel når eg jobbar med hoppteknikk og sirkelarbeid, nokre eg berre nyskjerrige og spør fordi dei ikkje veit noko om det og så har du den andre halvpart som hardnakka påstår at DETTE DER HAR INGEN TING FOR SEG. At ikkje alle gjer likt på agilitybanen det synes eg berre er sunt, men å hevde at noko er tull berre for at ein ikkje sjølv driv med det , det er vel å gå for langt. Så eg tenkte eg skulle dele med heile verden kvifor EG SYNES at sirkelarbeid og hoppteknikk ikkje er unødvendig. Sidan eg byrja med agility så har eg ofte fått høyre at anten så hoppar ein hund med god teknikk eller så hoppar den dårleg, ingen mellomting. Når eg begynte med agility så kjøpte eg dette, og eg tenkte med min hund Ted som reiv heile tida at vi ikkje hadde noko stor framtid, han hoppa rett og slett for dårleg. Det som skulle revolusjonere mitt syn på hundetrening var ei dame eg las om på nettet , Fanny Gott. Vi melde oss på eit handlingskurs og eg må seie at eg hadde ikkje så store forhåpningar. Eg hadde ein hund som reiv og som var altfor energisk for meg. Så feil kan man altså ta. For første gong sidan eg fekk Ted så fekk eg nokre innspel på kva som er viktig med den type hund som eg hadde blant anna hoppteknikk. Det har blitt mange kurs hos Fanny, og ho og hundane mine kan eg takke for alt eg kan, ho har alltid hatt trua på oss. Men no til dagens tekst, nokre driv med agility fordi dei synes det er kjempekjekt, dei tenkjer kanskje at dei aldri skal konkurrere andre har heilt klare målsetningar om å nå så langt som mogeleg. Og ingen av måla er dumme. Eg har og ofte fått høyre at å hoppe det er no lett, i frå vår synsvinkel kan det vere riktig, men det er ikkje vi handlere som går gjennom løypa det er det hundane våre som gjer. Det er dei som tar all belastninga i ein bane. Og viss det hadde vore lett å hoppe så hadde vel eg vore friidrettsstjerne for lengst utan å trene på det. Eg synes det rett og slett verkar ulogisk når folk forteller meg at hoppteknikk det har ikkje enkelte hundar bruk for, mitt syn er heilt motsatt. 

• Korleis skal hundane få utvikle musklar ?
• Korleis skal hunden få sjølvtillit og fart ute i ein bane ?
• Korleis unngå belastningen som hunden får rundt ei løype ?
• Korleis skal ein hund lære seg ikkje å rive ?

Vi vil at hundane våre skal ha ALT, dei skal springe fort, dei skal ikkje rive, dei skal svinge så krapt rundt ei hinderstøtte som det går an, alle signala våre skal dei utføre sjølv om vi slurvar med handlinga vår. Hundane våre er lang bedre på multitasking enn vi forstår. 

Eg får høyre det ofte at Kelly ho har eg vore "heldig " med, det må vere kjekt å ha fått ein slik flink hund. 

Når eg fekk Kelly så var ho absolutt det motsatte av Ted , ho hadde ingen energi, ho leika ikkje og uansett kva eg gjorde så blei ho sliten. Eg som var vant til Ted synes at dette var utruleg frustrerande. Eg holdt på å gi henne opp, det var jo agility eg ville satse på. Men etter kvart begynte ho og leike veldig bra, og ho hadde opprykk til klasse 3 i lydighet når ho var årsgammal, men på agilitybana var ho berre heilt daff. Eg undersøkte ho om det kunne vere noko fysisk gale, men ho var heilt i orden. Eg sende ein video av ein handlingsekvens til Fanny, og ho kunne fortelje at Kelly hoppa skikkeleg ille. Kelly hadde ingen muskaltur, ho var 47 cm på strømpelesten, og ho hadde ingen sjølvtillit. Eg fekk nokre øvelsar der Kelly kunne få øve seg på korleis ho skulle bruke seg riktig, og ho fekk bygge musklatur. Sakte men sikkert kom og så sjølvtilliten. Ted og Kelly starta opp med veldig ulikt utgangspunkt, men Kelly har i aller største grad blitt like dyktig som storebror Ted, og for dei som ikkje veit det så skuldast ikkje det at eg har vore heldig med Kelly det skuldast hoppteknikk og hundetrening. Og om vi vil det eller ikkje så må hundane vere toppidrettsutøvarar ute i ein bane, og når vi tenkjer på kor mykje toppidrettsfolk trenar kan ei kanskje tenkje seg at det ikkje er så dumt at hundane må trene seg. Det er ikkje uvanleg at folk begynner tidleg å hoppe med hundane sine, når dei er 1 år ja då må dei opp på 65 cm. Hundar er ikkje på nokon måte grodd i sammen før dei er 16 -17 mnd, det vil seie at dei får mykje uheldig belastning. Det er ikkje unormalt heller at folk begynner med slalom frå hundane er 6 mnd. Dette er veldig belastande på ein uferdig kropp.

Eg synes at alle hundar hadde hatt godt av å drive med hoppteknikk. Forrige helg kom eg over ei dame som fortalde kor mykje dyktigare små hundane var enn dei store. Dei store river mykje meir kunne ho fortelle og alle som stod rundt var heilt enige i det. På ein avstand på 5 meter skal mine hundar finne riktig avsatspunkt, dei skal klarere hoppet, dei skal lande og satse i samme steg. Viss ikkje hunden er i balanse når den lander så river den kanskje. Små hundar har på samme avstand litt lenger tid og fleire steg på og rebalansere seg etter hoppet, men det er ein veldig interessant diskusjon og eg trur det er mange som går rundt og trur at store hundar er dårlegare enn dei små, fordi at dei river meir

• Fordelane med hoppteknikk er :
• Hunden lærer å bruke seg riktig, energien skal komme bak frå og skyve hunden over hinderet, paralelle bein, nakken høgaste punkt
• Byggjer musklatur, styrker hunden sin kropp
• Lærer seg å lese avstand, kva må hunden gjere når den skal rett fram og kva skal den gjere når kroppen skal svinge, dette er to vidt forskjellige ting
• Lære seg å korte og lenge steg, kortid kan hunden leggje inn lange steg og kortid må den korte deg inn for å klarere hoppet.
• Lære seg viktige handlingsmanøvre og signaler
• Ta seg effektivt fram i ein bane, lange steg i ein bane i staden for mange korte steg, då sparer du tid
• Lærer seg å bruke akkurat så mykje energi som den treng for å klarere hoppa
• Lærer seg først korleis dei skal hoppe, deretter får dei øve seg på våre bevegelser, det er ein vanskegrad som mange ikkje tenker på, at vi spring ved siden av og viftar med hender, dette er ein stor forstyrrelse for hundane.
• Du minskar skaderisken.
• Vektforskyvning - hundar er framtunge frå naturen si side, det vil seie at over halvparten av kroppsvekta kviler framme. Det vil seie at veldig mange agilityhunder ikkje skyv seg over med bakbeina, men dei slenger seg over med framparten, og dei er då og i ubalanse når dei hoppar. Du ser der godt på unge large hunder når dei stusser dei riv kanskje ikkje første pinne, men dei får meir og meir vekt framme dette skaper ubalanse hos hunden. På kontaktfeltene har du akkurat det samme, ein hund er ikkje alltid ulydig om den hamnar ned forbi feltet, den er rett og slett så framtung at den klarer ikkje å stoppe, dette må trenast på. Det same er det med slalominnganger, viss ikkje hunden lærer seg å leggje vekta bak så bommer den gjerne på inngangen eller pinn nummer 2.

Eg har holde på med hestar og sprangridning heile livet og hadde du sagt til ein sprangrytter at : Nei hestar kan hoppe, då ville du kanskje fått deg ein overraskelse når du kom opp på ryggen og havna under hesten din fordi den var i ubalanse.Du kan rett og slett bli alvorleg skada. Ein hest som ikkje har lært seg å bedømme avstand, finne rett avsatspunkt, vere i balanse over hoppet , finne balansen igjen når den landar vurdere avstand og vinkel til neste hopp. Dette er ikkje lett og det må lærast...Med hundane våre får det som oftast ingen konsekvensar anna enn at dei er skada i ny og ne.

Eg skal seie noko om sirkelarbeid til slutt. Som ein elev spurde meg om for litt sidan kvifor spring du rundt i ring, blir du ikkje svimmel. 

Fordelen med sirkelarbeid er :

• Hunden lærer seg å følge skuldrene mine, noko som er viktig i ein bane
• Eg lærer hunden kva springemønsteret mitt betyr, når eg spring så skal hunden springe, når eg bremsar skal hunden bremse. (Denne forståelsen er veldig viktig til seinare når hunden skal øve seg på hopphindre, lære seg kortid den skal springe frem og kortid hunden på forberede seg på innbremsning.Når eg stoppar skal hunden komme inn i mi belønningssone.
• Flott oppvarming der ein kan leggje inn framforbytter og lære hunden til å følgje føraren sin, begynner du med hinder først hender det at hunden blir så ivrig at den heller vil ta hinder enn å følgje kroppen vår...

Dette blei eit langt innlegg, og er forventar ikkje at alle skal tenkje likt som eg, men eg fortjener respekt sjølv om dette er noko som du ikkje ser nytten i så er det ikkje dermed sagt at det er dumt.....Eg synes at hoppteknikken er veldig logisk. Ynskjer alle der ute ei god helg....

Om å vere medgangssupporter...

Eg reiser litt rundt i Norge på hundestevner, og det er spesielt ein ting som gjer meg veldig trist og betenkt.

Når det går bra resultatmessig så er vi oppmerksomme mot hundane og berømmer dei for god innsats, men blir det feil ein stad i banen så er det hunden som ikkje hører etter og då SPASERER EIN BERRE ARROGANT AV BANEN , mens hunden jobbar videre. Når eg ser slikt får eg lyst til å grine. Eg tenker at skal ein holde på med konkurranse idrett så skal du vere rettferdig. Det kan vere skuffande og ikkje få dei resultata som du ønsker deg, MEN DET ER IKKJE HUNDEN SIN FEIL. Folk står og diskuterer alle plassar der hunden gir dei fingen og rett og slett ikkje hører etter. For min del er det såre enkelt, anten har eg som handler gjort noko som kan misforsåast eller så har eg bede hunden min om kunnskap som den kanskje ikkje har. Det er EG som er veiledar og skal sjå til at hunden min kjem trygt gjennom banen. Og er det ein ting eg veit alldeles sikkert så er det at hundane gir 150 % ute i banen, då er det ikkje mykje forlangt at vi skal gjere det same, dette skal vere kjekt for både tobeinte og firbeinte.

Info om hoppteknikk...

I tillegg er det ein dvd som heiter foundation jumping

Dvd ar av Susan Salos som har drive med sprangridning i mange år og reiser no rundt og heldt kurs om hoppteknikk for hundar.

Desse dvd ane kan ein få kjøpt i nettbutikken hos www.klickerklok.se eller hos www.canis.no

Det er og ein del som har kurs om emnet Fanny Gott i Fjugesta Sverige, ho har jamnleg kurs i hoppteknikk. Karine Hauan i Oslo har ein gode del kurs rundt i hundeklubbar...

I tillegg er det ei dame med navn Vappu frå Finland som er elev av Susan Salo, ho anbefaler eg veldig å leige inn til å ha kurs. Alle desse 3 som eg har nevnt ovanfor er veldig dyktige og kan mykje om hoppteknikk.

Hoppteknikk - et nødvendig onde ?

Distance grid :

Basic grid :

Energien skal komme bak ifrå, hunden skyver i frå med bakbeina...

God hoppestil : hunden skyver seg over hinderet(vekta ligger bak) , nakken høgaste punkt og paralelle bein..

(Frå VM i Lievin)

Frå eg var 6 år gammal og til eg blei 20 , så var hest den store interessa. Hest og sprangridning var det eg levde for. Kvar einaste dag året igjennom holdt eg på med hest. Som med alle andre sportar så var det veldig variabelt kor seriøst ein dreiv, men for meg var konkurranse ein veldig viktig bit av dette. Ein av dei viktigaste tinga eg har tatt meg meg frå hesteverden er 1. Kor viktig grunntrening er og 2. Kor viktig det er at dyret er fysisk frisk og god kropp ( riktig bygd, god muskelmasse og elastiske). Eg hugsar trenaren vår alltid sa at å ri konkurransar er ikkje ein tredjedel av jobben. Vi jobba mykje med hestane på bakken, bygde musklar og teknikk utan ryttar. Ein hest som ikkje har musklar og som ikkje har kunnskap om sjølve hoppet er farleg å sitje på, så ein kvar sprangryttar jobbar mykje med å lære hesten avstand, satse riktig, få igjen balansen etter hoppet og avstand og vinkel til neste hopp. I tillegg sit ryttaren oppe på hesten noko som gjer at når ryttaren er i ubalanse så må hesten iallefall vite korleis den skal vere balansert ellers så kan det ende i stygge fall der både hest og ryttar blir skada. Ein openberring som iallefall er vanleg å høyre i agilitymiljøer rundt omkring er at hoppteknikk ikkje er nødvenig, anten kan hunden hoppe eller så kan han det ikkje. Når eg høyrer slik så undrer eg meg over om dei er heilt klar over kor mange hundar som slit med avhopp og å finne igjen balansen etter hoppet, ein ser og mange eksmepler på at hunden fysisk ikkje er sterk nok i kroppen til å hoppe.. Å ikkje kunne noko om hoppteknikk det er ein ting, men å seie at det ikkje er nødvendig det stussar eg veldig på...

Målsetninga med hoppteknikk er at hunden skal lære seg å få rett teknikk slik at den sparer kroppen sin for belastning, spare tid , det hjelper den med å ha lange effektive steg i staden for mange små rundt ein bane, byggjer styrke og spenst og utholdenhet gjennom å bygge opp viktige muskler som hunden treng for å kunne hoppe og bruke seg riktig.

Når hunden hoppar er det fleire ting hunden må tenkje på samtidig

1. Veg

Hunden må bedømme avstand og kor den skal satse. Kor mange steg treng den for å finne riktig punkt for avspranget? Må den korte inn stega eller ta lengre steg?

2. Avhoppet

Kor høgt er neste hinder? Kor langt er det? Kor mye kraft må hunden bruke? Skal hunden svinge eller skal den fortsette rett fram? For å klare å svinge skarpt må hunden vere klar over dette før den skal satse, og allerede ha begynt å svinge når den satser.

3. Vektforskyvning

I avhoppet skal hunden lene seg bakover, og bruke bakbeina. Den skal ikkje kaste seg over hinderne ved å kun bruke frambeina. Nokre raser er bygd slik at dette blir vanskelig. Eksempler på dette er: Hunder som har mykje muskler i forparten iforhold til i bakbeina. Hunder med lang rygg har og større problemer med dette. F.eks. dachs og corgi. Unge hunder av desse rasene har ofte fleksibel rygg, og klarer vektforskyvning då, men får gjerne problem når dei blir eldre.

Viss man får opp maks fart på ein ung hund før den har lært seg å hoppe ordentlig, vil det lett føre til at den får dårlig vektforskyvning.

4. Vinkelen på avspranget

Hvis hunden skal fortsette rett fram kan den ha ganske svak vinkel på opphoppet. Hvis den skal svinge må den ta av nærmere hoppet og har derfor ein skarpere vinkel.

5. Høyde

Hunder er flinke til å vurdere høgden. Utfordre hundane med forskjellig høgde heile tida. Ellers blir høgden raskt ein vane, og hunden hopper utan å sjå på pinnane.

6. Få igjen balansen i landinga

Etter at hunden har landa må den få igjen balansen så fort som mulig. Viss hunden har kasta seg over med frambeina og/eller har (alt) for høg fart, lander den ofte med vekten for langt framover. Då sliter den ofte med å få igjen balansen, og denne måten å lande på sliter mykje på kroppen.

Så det å hoppe er nok meir komplisert enn dei fleste tenkjer over, hundane våre må vere gode på multitasking, i tillegg har dei ein handler som og gjerne gir siganala for seint.

Det er kjempeviktig at hundane er godt fysisk trent. For å klare å hoppe og lande riktig og med minimal slitasje på kroppen, treng hunden både sterke bevegelsesmuskler og sterke stabiliseringsmuskler . Har ein hund problemer i hoppteknikken kan det skuldast at dei rett og slett ikkje har nok muskler. Har hunden lite muskler sliter den gjerne med å ta imot støtet frå ei landing. Har ikke hunden nok stabiliseringsmuskler i ryggen og hofteområdet, blir ofte fråsparka ustøe og hunden kan vegre seg for å sparke hardt ifra fordi den mister balansen. (Og da få problemer med å gjøre ein ordentlig vektoverføring, ta lange steg og hoppe høgt) I tillegg kan hunden legge mest vekt på eitt av bakbeina så hoppet ser skjevt ut bakfra. Hunder som nesten alltid beveger seg i raskt tempo, f.eks. border collier har ofte sterke bevegelsesmuskler, men svake stabiliseringsmuskler. Desse musklene aktiveres ved å gå i skritt i ulendt terreng, balansere på ulike ting som steiner, stokker eller ulike balanseleker, samt endel spesifikke øvelser man enten kan lære hunden å gjere sjølv eller løfte beina for den:- diagonale benløft- løfte ett og ett bein- la hunden stå opp på noko med bakbeina og løfte eitt og eitt forbein (og motsatt)- reise seg opp.

Å strekke hundens ryggrad ein gang om dagen er og bra og gjere..Lokk eller lær hunden å ta nasa mot hoften, og mellom beina. Dette heldt ryggrada fleksibel, den stivner ellers fort til med åra

Ein annan ting som er bra med hoppteknikken er at du får jobbe mykje med gode starter at hunden skal sitte med vekta bak og ikkje med den på framparten. Er hunden for framtung i starten så fører det ofte til dårleg balanse når hunden tar av og du ser det gjerne på at hunden river hinder 1 eller 2. Er hunden framtung er det lett at hundane slenger seg over hoppa i staden for å vektforkskyve slik at det er bakbeina som skyver i frå....

Eg legg med til slutt nokre øvelsar som eg brukar mykje (sjå heilt oppe)

Dette er berre eit lite utdrag frå hoppteknikkens verden, eg meinar iallefall at det er noko vi burde ha kunnskap om i forhold til å ta vare på våre firbeinte....

For dei som er interessert blir det dagskurs i hoppteknikk i Fjellangerhallen søndag 15 januar

Dagen i dag...

Trur du eg kan bli like flink som deg ein gong Ted ?

Bolt...

Ja då har Bolt vore min i fire veker alt. Allerede har vi opplevd mykje saman, vi har trena og sosialisert oss, vi har vore rundt på konkurransar med storebror Ted og veslesyster Kelly.

Han er ein fin og uredd fyr som elskar og trene. I helga var vi Kongsvinger på Norwegian open som var eit utruleg godt gjennomført og kjekt stevne. Mykje god agility å sjå. For min eigen del var tanken at vi skulle bort å berre befeste for oss sjølve at det å gå agility det er vi gode på. Slik gjekk det dessverre ikkje for vår del, mange ruskete resultat og då naturlegvis ganske lav sjølvtillit på vegen heim. Vanlegvis går slikt som dårleg sjølvtillit over etter nokre dagar, men når eg tenker at til helga er det VM så passa det rett dårleg..Men slik er livet det går opp og ned og i helga var eg ganske enkelt ikkje i form.....Håper det endrar seg til helga

Han er endeleg min.....

Bolt......

Har lånt nokre bilder frå Fanny sin blogg For the Win Bolt verdas finaste kar.

Eg veit at vi skal få det kjekt i lag.....

Sommar...

Tida går fort og det nærmer seg ferie... Det blir sjølvsagt mykje konkurranse på våren og sidan sist har vi vore både i inn og utland, og resultata ja dei er jamt over bra med begge hundane.

I byrjinga av juni reiste eg , Mathias, Rune , Dorte og Line på tur til Sverige og vakre Falkenberg. Og eg seier berre ein ting at svenskane dei kan dette med å gjennomføre stevner. Været , banene og ikkje minst brukshundklubben der vi var var rett og slett suverent. Ein av dommarane vil eg gjerne trekke fram Petter Nordlien frå Norge som etter mitt syn er ganske genial når det gjeld banesetting. Gode, tekniske baner der du må ha mykje godt verktøy for å løyse dei, inspirerande enkelt og greitt. Dommarane er ikkje uviktige for å seie det slik....Kelly hadde to feilfrie flotte løp i ag 2 fin trening og gode baner. Aller høgast hang nok 2 plassen i hopp 3 stor der ho konkurrerte mot hundre andre store hundar, ho er fin den små hunden min. På veg heim var det stopp i Drammen der Ted og Kelly fekk henholdsvis 1 og 3 plass i hopp 3 (Kelly hadde beste tid men med eit riv). I ag 3 gjekk Ted eit fint løp men blei noko overivrig ned av mønet, og sidan det nærmar seg uttak så måtte han nok opp igjen på..Flott tur og mange gode erfaringar rikare.....

Forrige helg var eg på enkelt stevne på Stord , flott bane , nydeleg vær og gode baner..

Kelly vann ag 2 og hopp 3, dermed fekk lille Kelly mora siste napp til klasse 3 ag...Ted gjekk feilfritt ag 3 og fekk 2 plass bak søstera si i hopp 3. Ein vellukka dag på alle måtar....

Denne helga har det vore stevne i Bergen, veldig gode baner av godaste Bernd Huppe. To nye feilfrie løp i ag 3 med Kelly naseduttane blei verkeleg utprøvd i helga og det begynner å sjå bra ut heldigvis, flott feilfritt løp i hopp 3 og feilfritt lagløp. Ted gjekk og feilfritt hopp og agility og lag. Handlingsmessig er eg veldig godt fornøyd veldig gode felter på begge hundane i helga, og gjer eg ein skikkeleg jobb så ligg eg ikkje tilbake for nokon. Veldig spennande synes eg det er at Kelly begynner å finne formtoppen ho er ein fantastisk liten hund som GIR alt....Til helga er det uttak og det er alltid spanande , vi får sjå kven som drar lengste strået. Eg skal iallefall gjere mitt, og eg har to gode hundar det er iallefall sikkert....God sommar alle der ute....

Førstemann...

Eit lite stilstudie av ein fin border collie.....

Verdas beste Ted....

I dag fyller verdas beste venn 7 år, eg anar ikkje kor tida har vorte av.

Alt eg har lært av denne fine hunden, mest av alt å aldri gi noko opp, han er alltid klar til å vere med til å gjere sitt beste..Eg elskar hunden min...

Hektisk periode...

Våren har meldt sin ankomst og tida berre fyk avgårde...

I påska var eg og Bjørnar i Sverige ein tur i vakre Skåne for å gå Gasahoppet. Med Ted hadde eg mange gode resultat, men høgdepunktet var lørdag då Ted blei svensk agilitychampion, det kjennes bra og slå ut 120 ekvipasjer i sin klasse, det er ikkje kvar dag ein gjer. Han holdt på å gjere det same i hoppen men et trakk på lengden gjorde at han fekk ein femmar.Eit kjempeflott arrangement som eg håpar fleire nordmenn drar til . Høgdepunktet var no å sjå Fanny igjen og Cecilia så klart, og ikkje minst verdas vakraste Epic, eg skulle ønske eg kunne stjele han med meg heim, verkeleg ein hund etter mitt hjarte. Vi hadde i allefall ein nydeleg tur og koste oss verkeleg. For Kelly blei det rett og slett for mykje stress, ho klarte glimtvis å vise seg fram, ho er ein riktig god hund, men vi sliter litt med å tilpasse oss den nye farta som ho har det går litt på bekostning av presisjon kan du seie. Når vi kom heim fekk vi med oss ein uoffisiell på Varden fine tekniske baner som Simon hadde laga, han er kjempeflink og eg gledar meg til han blir dommar....På den uofisielle fekk eg testa begge hundane mine i forhold til feltene og elles var eg godt fornøyd med handlinga....

Denne helga har vi vore i Arendal og besøkt Siv ein av mine favoritt personar i verden alltid blid, løysningorientert og god vertinne, heime ho Siv budde og Ingrid. Kjekt å snakkast med gode vener....Banene i Arendal var verdt heile turen, tekniske, raske baner der både du og hunden må ha kunnskap..Med Ted synes eg at eg berre gjorde gode løp eit feilfritt ag løp og resten av løpa med fem feil, eg er veldig uheldig og kjem borti ei støtte og pinnen detter ned i hoppen i ag løpet får eg feil på mønet ned noko som viser seg etterpå at er feil veldig dumt men slik er livet. Eg og Ted er eit godt team han les meg så utruleg bra eg er berre alldeles så fornøyd med han...

Med Kelly er det eg som rotar det vekk ho har hatt ei fantastisk fin helg med gode felter først av alt, vi konsentrerer oss veldig om nasedyttane i helga noko som gjer at handlinga enkelte plassar blir litt krampaktig.. Når eg slappar av for feltene så kjem alt til løsne. I hoppen får ho ein femte og ein sjuande plass med eit riv i kvar.....Kelly er på gang men ho er ung og ganske urutinert, men ho hadde iallefall ikkje trøbbel med noko av det tekniske i banene....No blir det å trene og fokusere framover på det som trengs så blir det fleire konkurransar etterkvart........