Uoffisiell konkurranse...

Bolt fekk seg heilt ny leike til anledningen, og det var vel fortjent

På lørdag reiste eg , Mathias og hundane til Os og Fjellangerhallen for å delta i årets julecup i agility, ein får både øve seg på å gå konkurranselikt og ein støttar dessutan dyrebeskyttelsen i Bergen. Ein møter mange hyggelige agilityfolk, og ein får gå agility med verdas beste hundar. Bolt skulle få debutere og det er alltid spanande med ny hund. Han oppførte seg utmerket og var kjempeflink både i forhold til forstyrrelsar og vanskegrader ute i banen. Bolt er ein stor hund, men han er veldig smidig og lydhør og gjer alltid sitt beste, gledar meg veldig til vi skal debutere i februar. Fin fine baner med både teknikk og gode linjer. Bolt fekk desseverre ikkje tellande resultat fordi han ikkje enno har debutert offisielt, men eg er veldig fornøyd med han. Eg har lagt med ein film som ikkje var av den beste, men ein kan likevel sjå litt. Kelly og Ted gjorde jobben og i dei vidergåande klassane. Kelly blei nummer 1 sammenlagt og Ted nokre tidelar bak på 2. plass. Veldig kjekk dag, mange erfaringar rikare og best av alt, hadde det topp kjekt med hundane mine. Har du mulighet til å delta på uoffisielle konkurranser så er det noko eg anbefaler, du kan gå inn å prøve ting som du lurer å prøve i ofisielle konkurranser, slik som felter feks. Både mitt og hunden sitt stressnivå blir auka mange hakk så for min del er det veldig  reelt. 

Kontaktfelter

Når vi snakker om kontaktfelter i agility menes møne ( A-hinder),stigen (balansebom) og vippe. Hunden skal både på veien opp og veien ned treffe det skraverte feltet som finnes på både, møne, stige og vippe.Et raskt, pålitelig og selvstendig felt krever at hunden vet nøyaktig hva den skal gjøre når den kommer til enden av feltet. Det er og viktig å legge til at kontaktfeltene til en hund som konkurrerer vil alltid være en ferskvare, det vil si at du resten av hunden sin karriere må være flink å fortelle den hva som er ønsket kriterie, og selvsagt å utføre det rett.

Ulike kontaktfeltsatferder, hva skal jeg velge ? 

Hvilken atferd skal man egentlig lære hunden på kontaktfeltene ? 

Dette avhenger jo av mange ting.

1. Hvilken kunnskap har du om innlæring av feltene, og ikke minst hvilken erfaring har du med egen hund ute i en bane.

2. Hvilken hund har du , størrelse, rase, fysiske forutsetninger ?

3.Har du noen rundt som kan hjelpe deg om du selv står fast.

4. Handleren sin fysikk

5. Skal man lære hunden stoppfelter eller løpende felter.

Jeg tenker at det aller viktigste er at du ser for deg nøyaktig hvordan du ønsker at atfeden skal se ut, få noen til å vise deg, eller også gjerne se en del videoer på you tube av folk som har erfaring på dette området, Silvia Trkman, Fanny Gott,  (Klickerklok), Polona Bonac, Susan Garrett og mange flere... 

Viktige forkunnskaper er noen hunden bør ha om du velger det ene eller det andre. 

Når hunden skal utføre en kontaktfeltsadferd i topp fart så får hundens kropp en enorm belastning. De aller fleste hunder lar vekten vile på forparten, og det gjør at når hunden feks skal gå ned i en full stopp på møne (to av to på) så gir det hunden støt oppover i forbenene og opp i ryggen og nakken.Så å jobbe med hundens fysikk (motorikk) er noe som du tidlig kan begynne med, samt å lære hunden å skyve vekten sin bak, slik at hunden faktisk lar energien komme bak fra. 
Gjennom lek kan du få frem det ganske enkelt ,å ha drakamp med hunden i det hunden begynner å dra tilbake å sette bakebenene innunder seg så klikker de å lar hunden vinne leken. Å bruke kroppen sin rett er en veldig viktig forutsetning i agility, ellers vil du på sikt få skader på hunden din. La hunden få bruke kroppen sin til tricks, balansering slik at den lærer kroppen sin å kjenne, dette vil du få igjen i agilitytreningen. Hoppteknikk er også anbefalt fordi du styrker hunden sine muskler og kunnskap om å bruke kroppen sin riktig.



Lek med vektforskyvning (hunden legger vekten på bakparten dette er en viktig forkunnskap for agility hunder som skal lære stoppfelter), dette er og så noe man kan gjøre på feltapparatene.











Det aller viktigste synes jeg er å være konsekvent i forhold til disse punktene.

1. Veldig klart kriterie på feltene som både hund og fører skjønner, og som er likt både i trening og konkurranse.
2. Gode belønninger når hunden når ønsket kriterie, viktig med god plassering av belønning.
3. Kriteriet skal utføres helt selvstendig, du skal kunne gjøre hva som helst og være hvor som helst i forhold til hunden din.
4. Hunden forlater feltet kun på verbal kommando (stopp felt)
5. Variere din egen bevegelse, hindre før og etter, forstyrrelser osv...

Mange ganger føler jeg gjerne at man gjør det vanskeligere for hunden i allefall på konkurranse, hunden kjenner ikke igjen kriteriene. Dette er virkelig noe til å tenke på. Variasjon er et viktig stikkord, at hunden blir testet i utallige situasjoner, og at atferden som hunden skal utføre alltid er lik selv om fører gjerne i konkurranse endrer stressnivå.

Hvordan skal man trene ?

Først og fremst gjelder det å dele opp momenter i forståelige deler, som man trener hver for seg til man så setter alt sammen.

Hunden må lære seg å :

• Å utføre den korrekte kontaktfeltatferden
• 
  Stikke framover til belønning på signal etter utført atferd         
• Ta seg frem till rett plass for å utføre atferden.

                  Stoppfelter med nasedutter

Her ser du hunden går inn i to av to på i god balanse, hunden setter bakbenene innunder seg. Mange hunder er så framtunge og kommer i slik fart at de klarer ikke å oppfylle kriterie om å stoppe, de klarer som oftest ikke stoppe før de står på marken..

Når hunden har lært seg ende atferden er det viktig å gjøre en minst like god jobb og fortelle hunden at han uansett hva du gjør bare får forlate feltet på din verbale kommando. Veldig mange hunder lærer seg at fysiske signaler er mye sterkere enn verbale, vær derfor sikker på at hunden lærer seg det KUN på din verbale kommando.

Forskjell på trening og konkurranse ?

Jeg har inntrykk av at det er mange rundt omkring som har kunnskap om hvordan de skal lære inn atferder for kontaktfeltene og at de i trening har nokså gode resultater, men dette endrer seg fort når de begynner å konkurrere.

Veien til målet er mange, treningsmetoder varierer og det er mye kunnskap å finne rundt omkring.        Mange bruker hjelpemiddel i trening, skål , target , bøyler av ulike slag både i forhold til løpende og stoppfelter. Det man må være klar over er at det for hunden blir to forskjellige atferder, og er hundene vant til en form for target på trening så vil ikke atferden fungere i konkurranse fordi situasjonen er ikke lik som den pleier å være. Med min egen hund Ted så har jeg alltid måtte jobbe veldig hardt for å opprettholde gode kontaktfelter, og jeg tror at forskjellen på han og de to yngste er ikke selve innlæringen, men jeg har vært mye mer nøye med å trene konkurranselikt fra starten. Ted har nesten alltid fått belønning på feltene, når han gjorde riktig kom det alltid belønning, allerede her skulle jeg hatt begynt å tenke at jeg bevegde meg bort fra konkurranse og ganske riktig, lite forstod han når han kom til feltene og belønningen uteble, i tillegg hadde jeg ikke noe god plan for hva jeg skulle gjøre i konkurranse om han ikke utførte atferden korrekt. Han hadde og mye høyere stressnivå i konkurranse noe som ikke gjorde saken noe bedre, det gjorde at og så jeg fikk et høyere stressnivå. Med min neste hund Kelly var jeg veldig bevisst på å gjøre en bedre jobb, jeg gikk frem mye likt i begynnelsen ved bruk av target som jeg nokså fort fadet vekk, i tillegg hadde Kelly nesedutter for få henne til å fokusere ned i posisjon og ikke se å meg. Men det som ble helt annerledes med Kelly var at jeg mye tidligere begynte å kjede feltene inn med de andre hindrene, det vil si at hun ikke fikk belønning på feltet men gjerne ett hinder eller to etter feltet, altså fortalte jeg henne at for å få komme videre så må du utføre atferden korrekt, men henne ble det da ikke noe vanskeligere å komme i konkurranse. Jeg var flink med hele tiden å variere både før og etter feltene, slik at det ble uforutsigbart akkurat som i konkurranse. Jeg har også med henne vært veldig bevisst på hvilke stevner jeg går inn for å " trene " det vil si at i steden for at hun fort får forlate feltet må hun gjerne bli stående litt lenger før hun får gå. Med henne var jeg og mye flinkere å proofe min verbale kommando. Jeg har ikke ennå hatt en felt feil med Kelly , det kan for all del komme, agility er agility men hun har ingen forskjell på treningsfelter og konkurransefelter...                                 Veien til gode felter er lang , og som jeg skrev innledningsvis så er felter en ferskvare og det er ingen enkel og tidsbesparende oppskrift på hvordan man gjør det. Uansett om du  har løpende eller stoppfelt så krever det nøye observasjon, trening, evaluering og masse konkurransetrening før du gjerne kjenner på hva som blir riktig, det vil nok variere fra hund til hund. Men er du konsekvent, rettferdig og tålmodig så kommer du veldig langt...

Ted i VM, en hund som har nådd ganske langt på tross av dårlig opplæring, man lærer så lenge man lever...

 

For the Win Bolt....

Ingenting er så spennande som å bli kjend med ein ny hund, ein ny personlighet. Nye måter å tenkje på, nye ideer på korleis man kan gjere ting, ny treningsinspirasjon. Eg har fra før av hundar som bugner over av arbeidsmoral og treningsvilje, men det er noko eige med ny hund. Bolt er allerede passert 16 mnd og eg anar ikkje kor tida har vorte av.Eg har ofte tenkt at eg skal skrive eit blogginnlegg om alt vi trenar på, og no lovar eg meg sjølv at eg skal oppdatere jevnleg. Bolt er verkeleg vakker både på innsida og utsida, han vil helst ha kontakt heile tida både med tobeinte og firbeinte, han og pappa Bjørnar delar lenestolen heime i stova.     Bolt har utvikla seg veldig mykje denne hausten, han har vokse seg ferdig og fått musklar ser ut som ein skikkeleg hund rett og slett. Han har og utivkla gode treningsferdigheter, i staden for å tulle å stikke av med leiksaker så er han blitt ein hund som er blitt veldig flink å trene. Han er komen godt i gang med utdanninga både i agility og lydighet og rundering. No når vi endeleg har fått norsk stamtavle så har vi meldt oss på lydighetskonkurranse i rom jula og agility debut blir på heime bane i februar, han har hatt veldig fin progresjon heile høsten. Eg har fått ein del innspel at han gjerne er for stor å gå agility, men eg ser at han allerede begynner å ta inn på storebror Ted og søster Kelly. Prosjekter framover blir å trene ferdig løpende møne, ( har foreløpig stopp på alle feltene) og få ferdig naseprøve, rute og apportering med dirigering.
Bolt skal og få vere med å oppleve ein del konkurranser i vår slik at han venner seg på miljøet og stresset rundt ringen...Og eg er så glad for at denne hunden er min og eg gledar meg til å begynne på nytt med ny hund i klasse 1, alltid spennande å lage seg nye erfaringar....Om du vil sjå ein liten filmsnutt av Bolt så har Line laga ein liten film frå trening...

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=TRBFI3lPgtg

Siste tida.....

Vekene fyk av gårde og eg er allereie midt i sommarferien. Det har vore eit travelt halvår både heime og på jobb... På agilityfronten har vi gjort ein heil del, reist rundt og konkurrert både i innland og utland., mange nye  vener rundt omkring. Vi har vore på uttak til landslaget, eg var så heldig å komme med med Ted. Kelly var nokre fattige poeng unna. Eg synes eg i år har vore veldig flink å få gode resultater med begge hundane mine. det krevst mykje både treningmessig og fokusmessig...
No er det EO som står for tur, eg reiser med både Ted og Kelly det blir verkeleg moro. Har nettopp kome heim frå ei strålande veke i Stavanger, kjempeflott arrangert stevne og utruleg lærerike baner med mykje fart og teknikk i . Det er nok ein ny trend, stor fart i banene og mykje teknikk, detter setter oss handlere verkeleg på prøve, men gøy er det. Svinaktig moro når det går så fort, kjenner at eg utvikler meg mykje på handling og det å finne gode vegar i banen for hundane mine.
I august er det Nordisk som står for tur på Bjerke , blir spanande og sjå kva vi kan få til der. Så er det ein tur til Tsjekkia i oktober og representrere Norge i VM, det blir lærerikt og eg er heldig som får ta del i det.
I tillegg til å ha to supre konkurransehundar har eg ein unghund, Bolt under opplæring. Foreløpig er eg veldig fornøyd med han, han er ein fin og ettertenksom hund som mest i agility har jobba med hoppteknikk. I dag har han byrja på løpende felt. Eg har bestemt meg for det dels på grunn av ein ny treningserfaring og dels fordi eg ser på dei andre hundane mine at full stopp er alt for belastende for hundane...Har tenkt å leggje ut treningsdagbok her i bloggen på korleis det går...

Om å vere toppidrettsutøver....

Ted 4 mnd

Ted 7 år

Det er ein del ting som eg undrar meg stort over, og 

ein ting som eg sjeldan får heilt utav hovudet er ting som omhandlar agiliy. Når eg heldt kurs eller for den sags skyld trenar får eg alltid innspel når eg jobbar med hoppteknikk og sirkelarbeid, nokre eg berre nyskjerrige og spør fordi dei ikkje veit noko om det og så har du den andre halvpart som hardnakka påstår at DETTE DER HAR INGEN TING FOR SEG. At ikkje alle gjer likt på agilitybanen det synes eg berre er sunt, men å hevde at noko er tull berre for at ein ikkje sjølv driv med det , det er vel å gå for langt. Så eg tenkte eg skulle dele med heile verden kvifor EG SYNES at sirkelarbeid og hoppteknikk ikkje er unødvendig. Sidan eg byrja med agility så har eg ofte fått høyre at anten så hoppar ein hund med god teknikk eller så hoppar den dårleg, ingen mellomting. Når eg begynte med agility så kjøpte eg dette, og eg tenkte med min hund Ted som reiv heile tida at vi ikkje hadde noko stor framtid, han hoppa rett og slett for dårleg. Det som skulle revolusjonere mitt syn på hundetrening var ei dame eg las om på nettet , Fanny Gott. Vi melde oss på eit handlingskurs og eg må seie at eg hadde ikkje så store forhåpningar. Eg hadde ein hund som reiv og som var altfor energisk for meg. Så feil kan man altså ta. For første gong sidan eg fekk Ted så fekk eg nokre innspel på kva som er viktig med den type hund som eg hadde blant anna hoppteknikk. Det har blitt mange kurs hos Fanny, og ho og hundane mine kan eg takke for alt eg kan, ho har alltid hatt trua på oss. Men no til dagens tekst, nokre driv med agility fordi dei synes det er kjempekjekt, dei tenkjer kanskje at dei aldri skal konkurrere andre har heilt klare målsetningar om å nå så langt som mogeleg. Og ingen av måla er dumme. Eg har og ofte fått høyre at å hoppe det er no lett, i frå vår synsvinkel kan det vere riktig, men det er ikkje vi handlere som går gjennom løypa det er det hundane våre som gjer. Det er dei som tar all belastninga i ein bane. Og viss det hadde vore lett å hoppe så hadde vel eg vore friidrettsstjerne for lengst utan å trene på det. Eg synes det rett og slett verkar ulogisk når folk forteller meg at hoppteknikk det har ikkje enkelte hundar bruk for, mitt syn er heilt motsatt. 

• Korleis skal hundane få utvikle musklar ?
• Korleis skal hunden få sjølvtillit og fart ute i ein bane ?
• Korleis unngå belastningen som hunden får rundt ei løype ?
• Korleis skal ein hund lære seg ikkje å rive ?

Vi vil at hundane våre skal ha ALT, dei skal springe fort, dei skal ikkje rive, dei skal svinge så krapt rundt ei hinderstøtte som det går an, alle signala våre skal dei utføre sjølv om vi slurvar med handlinga vår. Hundane våre er lang bedre på multitasking enn vi forstår. 

Eg får høyre det ofte at Kelly ho har eg vore "heldig " med, det må vere kjekt å ha fått ein slik flink hund. 

Når eg fekk Kelly så var ho absolutt det motsatte av Ted , ho hadde ingen energi, ho leika ikkje og uansett kva eg gjorde så blei ho sliten. Eg som var vant til Ted synes at dette var utruleg frustrerande. Eg holdt på å gi henne opp, det var jo agility eg ville satse på. Men etter kvart begynte ho og leike veldig bra, og ho hadde opprykk til klasse 3 i lydighet når ho var årsgammal, men på agilitybana var ho berre heilt daff. Eg undersøkte ho om det kunne vere noko fysisk gale, men ho var heilt i orden. Eg sende ein video av ein handlingsekvens til Fanny, og ho kunne fortelje at Kelly hoppa skikkeleg ille. Kelly hadde ingen muskaltur, ho var 47 cm på strømpelesten, og ho hadde ingen sjølvtillit. Eg fekk nokre øvelsar der Kelly kunne få øve seg på korleis ho skulle bruke seg riktig, og ho fekk bygge musklatur. Sakte men sikkert kom og så sjølvtilliten. Ted og Kelly starta opp med veldig ulikt utgangspunkt, men Kelly har i aller største grad blitt like dyktig som storebror Ted, og for dei som ikkje veit det så skuldast ikkje det at eg har vore heldig med Kelly det skuldast hoppteknikk og hundetrening. Og om vi vil det eller ikkje så må hundane vere toppidrettsutøvarar ute i ein bane, og når vi tenkjer på kor mykje toppidrettsfolk trenar kan ei kanskje tenkje seg at det ikkje er så dumt at hundane må trene seg. Det er ikkje uvanleg at folk begynner tidleg å hoppe med hundane sine, når dei er 1 år ja då må dei opp på 65 cm. Hundar er ikkje på nokon måte grodd i sammen før dei er 16 -17 mnd, det vil seie at dei får mykje uheldig belastning. Det er ikkje unormalt heller at folk begynner med slalom frå hundane er 6 mnd. Dette er veldig belastande på ein uferdig kropp.

Eg synes at alle hundar hadde hatt godt av å drive med hoppteknikk. Forrige helg kom eg over ei dame som fortalde kor mykje dyktigare små hundane var enn dei store. Dei store river mykje meir kunne ho fortelle og alle som stod rundt var heilt enige i det. På ein avstand på 5 meter skal mine hundar finne riktig avsatspunkt, dei skal klarere hoppet, dei skal lande og satse i samme steg. Viss ikkje hunden er i balanse når den lander så river den kanskje. Små hundar har på samme avstand litt lenger tid og fleire steg på og rebalansere seg etter hoppet, men det er ein veldig interessant diskusjon og eg trur det er mange som går rundt og trur at store hundar er dårlegare enn dei små, fordi at dei river meir

• Fordelane med hoppteknikk er :
• Hunden lærer å bruke seg riktig, energien skal komme bak frå og skyve hunden over hinderet, paralelle bein, nakken høgaste punkt
• Byggjer musklatur, styrker hunden sin kropp
• Lærer seg å lese avstand, kva må hunden gjere når den skal rett fram og kva skal den gjere når kroppen skal svinge, dette er to vidt forskjellige ting
• Lære seg å korte og lenge steg, kortid kan hunden leggje inn lange steg og kortid må den korte deg inn for å klarere hoppet.
• Lære seg viktige handlingsmanøvre og signaler
• Ta seg effektivt fram i ein bane, lange steg i ein bane i staden for mange korte steg, då sparer du tid
• Lærer seg å bruke akkurat så mykje energi som den treng for å klarere hoppa
• Lærer seg først korleis dei skal hoppe, deretter får dei øve seg på våre bevegelser, det er ein vanskegrad som mange ikkje tenker på, at vi spring ved siden av og viftar med hender, dette er ein stor forstyrrelse for hundane.
• Du minskar skaderisken.
• Vektforskyvning - hundar er framtunge frå naturen si side, det vil seie at over halvparten av kroppsvekta kviler framme. Det vil seie at veldig mange agilityhunder ikkje skyv seg over med bakbeina, men dei slenger seg over med framparten, og dei er då og i ubalanse når dei hoppar. Du ser der godt på unge large hunder når dei stusser dei riv kanskje ikkje første pinne, men dei får meir og meir vekt framme dette skaper ubalanse hos hunden. På kontaktfeltene har du akkurat det samme, ein hund er ikkje alltid ulydig om den hamnar ned forbi feltet, den er rett og slett så framtung at den klarer ikkje å stoppe, dette må trenast på. Det same er det med slalominnganger, viss ikkje hunden lærer seg å leggje vekta bak så bommer den gjerne på inngangen eller pinn nummer 2.

Eg har holde på med hestar og sprangridning heile livet og hadde du sagt til ein sprangrytter at : Nei hestar kan hoppe, då ville du kanskje fått deg ein overraskelse når du kom opp på ryggen og havna under hesten din fordi den var i ubalanse.Du kan rett og slett bli alvorleg skada. Ein hest som ikkje har lært seg å bedømme avstand, finne rett avsatspunkt, vere i balanse over hoppet , finne balansen igjen når den landar vurdere avstand og vinkel til neste hopp. Dette er ikkje lett og det må lærast...Med hundane våre får det som oftast ingen konsekvensar anna enn at dei er skada i ny og ne.

Eg skal seie noko om sirkelarbeid til slutt. Som ein elev spurde meg om for litt sidan kvifor spring du rundt i ring, blir du ikkje svimmel. 

Fordelen med sirkelarbeid er :

• Hunden lærer seg å følge skuldrene mine, noko som er viktig i ein bane
• Eg lærer hunden kva springemønsteret mitt betyr, når eg spring så skal hunden springe, når eg bremsar skal hunden bremse. (Denne forståelsen er veldig viktig til seinare når hunden skal øve seg på hopphindre, lære seg kortid den skal springe frem og kortid hunden på forberede seg på innbremsning.Når eg stoppar skal hunden komme inn i mi belønningssone.
• Flott oppvarming der ein kan leggje inn framforbytter og lære hunden til å følgje føraren sin, begynner du med hinder først hender det at hunden blir så ivrig at den heller vil ta hinder enn å følgje kroppen vår...

Dette blei eit langt innlegg, og er forventar ikkje at alle skal tenkje likt som eg, men eg fortjener respekt sjølv om dette er noko som du ikkje ser nytten i så er det ikkje dermed sagt at det er dumt.....Eg synes at hoppteknikken er veldig logisk. Ynskjer alle der ute ei god helg....

Om å vere medgangssupporter...

Eg reiser litt rundt i Norge på hundestevner, og det er spesielt ein ting som gjer meg veldig trist og betenkt.

Når det går bra resultatmessig så er vi oppmerksomme mot hundane og berømmer dei for god innsats, men blir det feil ein stad i banen så er det hunden som ikkje hører etter og då SPASERER EIN BERRE ARROGANT AV BANEN , mens hunden jobbar videre. Når eg ser slikt får eg lyst til å grine. Eg tenker at skal ein holde på med konkurranse idrett så skal du vere rettferdig. Det kan vere skuffande og ikkje få dei resultata som du ønsker deg, MEN DET ER IKKJE HUNDEN SIN FEIL. Folk står og diskuterer alle plassar der hunden gir dei fingen og rett og slett ikkje hører etter. For min del er det såre enkelt, anten har eg som handler gjort noko som kan misforsåast eller så har eg bede hunden min om kunnskap som den kanskje ikkje har. Det er EG som er veiledar og skal sjå til at hunden min kjem trygt gjennom banen. Og er det ein ting eg veit alldeles sikkert så er det at hundane gir 150 % ute i banen, då er det ikkje mykje forlangt at vi skal gjere det same, dette skal vere kjekt for både tobeinte og firbeinte.

Info om hoppteknikk...

I tillegg er det ein dvd som heiter foundation jumping

Dvd ar av Susan Salos som har drive med sprangridning i mange år og reiser no rundt og heldt kurs om hoppteknikk for hundar.

Desse dvd ane kan ein få kjøpt i nettbutikken hos www.klickerklok.se eller hos www.canis.no

Det er og ein del som har kurs om emnet Fanny Gott i Fjugesta Sverige, ho har jamnleg kurs i hoppteknikk. Karine Hauan i Oslo har ein gode del kurs rundt i hundeklubbar...

I tillegg er det ei dame med navn Vappu frå Finland som er elev av Susan Salo, ho anbefaler eg veldig å leige inn til å ha kurs. Alle desse 3 som eg har nevnt ovanfor er veldig dyktige og kan mykje om hoppteknikk.