Å gjøre som det lønner seg......

Verdens beste guttar......

På nesten alle kurs eg har er det to ting som nesten alle kursdeltakere synes er vanskeleg og etter mitt syn så heng desse to områdene saman, starter og kontaktfelter ( hovudsakleg to av to på). Stoppfelter i agility krever ein god endeatferd som er sjølvsagt for hunden når du beveger deg inn i alle posisjoner du må bruke lang tid på å generalisere nye felter, plasser for å se om hunden forstår. Mange trener med skål eller annan påvirking på trening, i konkurranse endrer kriteria seg skåla/ påvirkningen skal vekk og plutseleg kan ikke hunden feltatferden lenger, det er ikkje så rart.

• Velg en feltatferd som blir lik både på trening og i konkurranse, då gjer du det lettare både for deg sjølv og ikkje minst din firbeinte venn


• Kriterier - når hunden har lært seg korleis den skal stoppe så handler det om å ALLTID oppfylle kriterie for å gå videre , og eg har ein anelse om at det er her det skjærer seg for enkelte. Ein er nøye på trening med at hunden berre får gå på verbal kommando " fri ", i konkurranse er ein gjerne nervøs, starter hunden før ein skal eller at hunden starter uten din kommando, plutseleg får ein et problem som oppstår på stevner, fordi du ikkje klarer å holde ditt eget kriterie. Ein annan ting eg opplever problematisk er at folk generelt belønner hundene sine for å få forlate feltet, og då tenker eg at når det kun lønner seg å springe videre hvorfor skal hunden da stoppe på feltet når det eneste som lønner seg er å springe videre. Fra hunden sitt synspynkt er det jo logisk. Eg veit berre at før eg begynte å belønne Ted for å virkelig stå på feltene hadde han ingen som helst forståelse, for han var det berre trangen etter å få lov å springe videre. Eg trur det er mange som opplever det samme, så min oppfordring må da være AT LA DET LØNNE SEG Å STOPPE , BELØNN HUNDEN NÅR DEN STÅR PÅ FELTET.
• Gjør det samme på trening som på konkurranse slik at hunden får et klart bilde av hva som er rett repetisjon og gal. En annen ting eg pleier å gjere viss hunden forsøker å slurve med kontaktfeltatferden på konkurranse er å stoppe på et kontaktfelt og springe ut å belønne. Det er nok litt surt i starten å ødelegge det som kunne blitt et godt løp, men på langsikt tenker eg at eg vil få betalt for strevet. Hunden lærer seg da at det nytter ikke å slurve en utfører alltid atferden korrekt det er forutsetingen for å få lov til å bevege seg videre i banen. Er man konsekvent så blir feltatferden bra.
• Samme sak gjelder for startene, la det lønne seg å sitte tilbake, la hunden av til få starte andre ganger få gå til leksak feks som ligger bak den.
• Variasjon er også et stikkord når det gjelder felter og starter, varier din egen posisjon mye slik at hunden lærer at uansett hvor langt du går ut eller hvilke hinder som kommer etter feltene så er det akkurat det samme kriterie.
• Rundt på stevner ser man mye " krangling " på startstreken, hundene prøver seg på å tjuvstarte, føreren går tilbake gang på gang og legger hunden ned igjen for at hunden likevel får bestemme når den skal få gå. Eg veit ikkje kor mange gonger eg har sett at hundene da river første eller andre pinne fordi den er helt i ubalanse. Dessuten forsvinner fører sitt fokus for det som skal skje ute i banen når man skal bruke så mye energi i startene.
• Legg så mye trening i disse atferdene at det blir selvsagt for hunden hva den skal gjøre - hold deg til kriterie ALLTID.............Med andre ord la det lønne seg