søndag 9. november 2014

For the Win Ace

Tenkte eg skulle begynne å skrive litt fast om treninga med For the Win Ace. Han nærmar seg 2 år og ikkje veit eg kor tida har vorte av.
Eg har aldri hatt ein så flott hund nokon gong, sjølv om eg elskar resten av flokken betingningslaust. Men Ace er spesiell, han er vakker sterk og snill. Han fungerer heilt supert til allslags arbeide lydighet, gjeting og agility. Han går og mykje spor. Det er nokså travle tider så eg får nok ikkje trent så mykje som eg håper på, men eg har fått lagt eit godt grunnlag i både lydighet, agility og gjeting. Draumen er at eg skal klare å få Ace godkjent på gjeting. I lydighet har vi kome langt og eg håper berre det kjem eit lydighetsstevne som passer ei helg som det ikkje skal skje noko anna.

I agility har vi langt igjen, han er nok den av mine som har starta seinast på sin agilitykarriere, men eg veit at han kjem til å bli minst like bra som dei andre..


                                  Ace alltid like snill og blid.

tirsdag 3. september 2013

Snart et år sidan sist...

Tida fyk avgårde og eg ser det er snart eit år sidan forrige blogginnlegg. Det er ikkje fordi at det faktisk ikkje skjer noko i liva våre, det er vel snarare tvert om.
I sommar har det vore mykje agility, vi var ein heil gjeng i fra Bergen som reiste til Tsjekkia for å gå Moravia Open. Flott land og utruleg inspirerande og gå så mange flotte baner og ikkje minst sjå så mykje god agility. Ted var den einaste av mine hundar som kom med til finale, vi klarte det berre nesten, finalane gjekk seint på kvelden og som så mange gonger før så vil ikkje kroppen meir. Ted gjorde ein flott runde, men førar var ikkje heilt på nett. Men ein god opplevelse og ei god efaring. Eg skal ned igjen dit å gå agility.
Så gjekk turen oppover Europa til Sverige og oppdrettar Fanny Gott. Mykje god trening både i agility og gjeting og ikkje minst triveleg selskap. Vi gjekk konkurranse i Karlstad og Kelly fekk gode plasseringer 2,3 og femte plass, og det er ein god prestasjon om en tenker på at ho hadde ein handler som gjorde mange rare ting. Bolt var og kjempeflink og fekk med seg tre napp.
Så var det ein svipptur nedom Belgia for å gå i European open. Veldig triveleg selskap, gode baner og ein flott atmosfære. Ted var flinkast denne gongen og og kom med til finalen og blei til slutt nummer 33 av 487 store hundar. Kelly var nok ein gong veldig uheldig, veldig god hund men Shame about the handler. Turen gjekk nok ein gong opp igjen til Sverige og Fanny Gott for meir trening innan Nordisk mesterskap i agility. Men når helga kom som eg hadde gleda meg slik til så skulle det på ingen måte bli slik eg hadde håpa på. Helga slo til med migrene både lørdag og søndag, for meg og Ted så blei det ein trist affære. Eg fekk ingenting til. Eg reiste heim igjen til Norge med alt anna enn ein  god følelse, svikta Ted , meg sjølv og alle som faktisk hadde betalt for å sjå på. Det er berre at eg ingen ting kan gjere med det. Vel sommerferien er over innholdsrik og fin, masse gode opplevelsar og mykje ny lærdom som eg ikkje ville vore forutan.
Når det gjeld agility framover så veit eg ikkje, motivasjonen er ikkje på topp, det handlar ikkje om hundane mine. Eg er sliten, har mykje migrene og eg veit ikkje framover om eg klarar å kombinere alt. Det å reise rundt å konkurrere i tillegg til jobb, at vi har eit system som i Norge jobber i mot utøverne synes eg og er veldig trist. Det blir rett og slett for dyrt og å reise rundt og betale alt fra egen lommebok.
Men eg skal no putle litt på og trene når eg orkar så får vi sjå kva det blir til...

torsdag 17. januar 2013

Telemarkstevnet...

Årets første stevne er passert. Vi reiste fredag til Bø for å besøke Ingerid og Sigurd og å delta på Telemarkstevnet i Bøhallen. På grunn av snø og kulde blir det dessverre for lite trening, men vi stilte no til start. Eg skulle gå for Jan Egil Eide, Sascha Grunder og Harald Shjeldrup.



Bestevenner

 
Kelly er klar



Blide hunder på stevne.....

I tillegg til at Ted og Kelly skulle gå, så skulle eg debutere i agility og hopp med Bolt som i helga fylte 18 mnd. Med ein ung hund så var det primært to ting som eg ynskte å teste, det eine er å ikkje få noko skilnad mellom trening og konkurranse,teste ut om startrutinar og felter endrar seg på konkurranse. Det er og litt interessant å sjå korleis ein unghund takler alt  rundt ein konkurranse, det få ein god startrutine, lære hunden til å springe til ekstern belønning etter endt løp, perfekt stressnivå for å prestere.. Dette var eg veldig nervøs for, men eg hadde ingen grunn til å bekymre meg. Bolt han tok alt på strak labb. Han brydde seg ikkje om andre hundar som sprang agility, han var fullstendig fokusert på meg både før , under og etter løpet..Det å gå med tre hundar skal nok bli litt travelt og interessant framover. Bolt er utruleg kjekk å gå med, han er den av hundane mine som har gått minst kombinasjoner, men som likevel har best kunnskap om korleis han skal bevege seg. Han er utruleg lydhør og mjuk og følger meg veldig godt. Av fire løp så blei det to disk og to løp med fem feil, hadde ikkje eg vore så forsiktig i handlinga mi så trur eg nok han hadde hatt fire napp, men det er ting som kjem. Med Ted og Kelly følte eg at fekk til veldig mykje bra, tre seire blei det og det var fryktlig nære at det ikkje blei meir. Eg fekk meg nokre vegringar i helga som var veldig unødvendige. Men eg synes vi går godt og offansivt, hundane mine er utruleg lydhøre og flinke og eg klarer å teste ut det vi har trent på noko som eg er godt fornøyd med.




Med Bolt er meininga at eg skal ha både stoppfelt og løpende felt. I helga fekk eg testa begge delar , eg synes han er kjempeflink.....Eg har lagt ut nokre filmar av han på facebook, dei to andre har eg dessverre ikkje film av som vanlig.




mandag 10. desember 2012

Uoffisiell konkurranse...



Bolt fekk seg heilt ny leike til anledningen, og det var vel fortjent video


På lørdag reiste eg , Mathias og hundane til Os og Fjellangerhallen for å delta i årets julecup i agility, ein får både øve seg på å gå konkurranselikt og ein støttar dessutan dyrebeskyttelsen i Bergen. Ein møter mange hyggelige agilityfolk, og ein får gå agility med verdas beste hundar. Bolt skulle få debutere og det er alltid spanande med ny hund. Han oppførte seg utmerket og var kjempeflink både i forhold til forstyrrelsar og vanskegrader ute i banen. Bolt er ein stor hund, men han er veldig smidig og lydhør og gjer alltid sitt beste, gledar meg veldig til vi skal debutere i februar. Fin fine baner med både teknikk og gode linjer. Bolt fekk desseverre ikkje tellande resultat fordi han ikkje enno har debutert offisielt, men eg er veldig fornøyd med han. Eg har lagt med ein film som ikkje var av den beste, men ein kan likevel sjå litt. Kelly og Ted gjorde jobben og i dei vidergåande klassane. Kelly blei nummer 1 sammenlagt og Ted nokre tidelar bak på 2. plass. Veldig kjekk dag, mange erfaringar rikare og best av alt, hadde det topp kjekt med hundane mine. Har du mulighet til å delta på uoffisielle konkurranser så er det noko eg anbefaler, du kan gå inn å prøve ting som du lurer å prøve i ofisielle konkurranser, slik som felter feks. Både mitt og hunden sitt stressnivå blir auka mange hakk så for min del er det veldig  reelt. 

søndag 9. desember 2012

Kontaktfelter




Når vi snakker om kontaktfelter i agility menes møne ( A-hinder),stigen (balansebom) og vippe. Hunden skal både på veien opp og veien ned treffe det skraverte feltet som finnes på både, møne, stige og vippe.Et raskt, pålitelig og selvstendig felt krever at hunden vet nøyaktig hva den skal gjøre når den kommer til enden av feltet. Det er og viktig å legge til at kontaktfeltene til en hund som konkurrerer vil alltid være en ferskvare, det vil si at du resten av hunden sin karriere må være flink å fortelle den hva som er ønsket kriterie, og selvsagt å utføre det rett.

Ulike kontaktfeltsatferder, hva skal jeg velge ? 

Hvilken atferd skal man egentlig lære hunden på kontaktfeltene ? 
Dette avhenger jo av mange ting.
1. Hvilken kunnskap har du om innlæring av feltene, og ikke minst hvilken erfaring har du med egen hund ute i en bane.
2. Hvilken hund har du , størrelse, rase, fysiske forutsetninger ?
3.Har du noen rundt som kan hjelpe deg om du selv står fast.
4. Handleren sin fysikk
5. Skal man lære hunden stoppfelter eller løpende felter.

Jeg tenker at det aller viktigste er at du ser for deg nøyaktig hvordan du ønsker at atfeden skal se ut, få noen til å vise deg, eller også gjerne se en del videoer på you tube av folk som har erfaring på dette området, Silvia Trkman, Fanny Gott,  (Klickerklok), Polona Bonac, Susan Garrett og mange flere... 
Viktige forkunnskaper er noen hunden bør ha om du velger det ene eller det andre. 



Når hunden skal utføre en kontaktfeltsadferd i topp fart så får hundens kropp en enorm belastning. De aller fleste hunder lar vekten vile på forparten, og det gjør at når hunden feks skal gå ned i en full stopp på møne (to av to på) så gir det hunden støt oppover i forbenene og opp i ryggen og nakken.Så å jobbe med hundens fysikk (motorikk) er noe som du tidlig kan begynne med, samt å lære hunden å skyve vekten sin bak, slik at hunden faktisk lar energien komme bak fra. 
Gjennom lek kan du få frem det ganske enkelt ,å ha drakamp med hunden i det hunden begynner å dra tilbake å sette bakebenene innunder seg så klikker de å lar hunden vinne leken. Å bruke kroppen sin rett er en veldig viktig forutsetning i agility, ellers vil du på sikt få skader på hunden din. La hunden få bruke kroppen sin til tricks, balansering slik at den lærer kroppen sin å kjenne, dette vil du få igjen i agilitytreningen. Hoppteknikk er også anbefalt fordi du styrker hunden sine muskler og kunnskap om å bruke kroppen sin riktig.



Lek med vektforskyvning (hunden legger vekten på bakparten dette er en viktig forkunnskap for agility hunder som skal lære stoppfelter), dette er og så noe man kan gjøre på feltapparatene.











Det aller viktigste synes jeg er å være konsekvent i forhold til disse punktene.
  1. Veldig klart kriterie på feltene som både hund og fører skjønner, og som er likt både i trening og konkurranse.
  2. Gode belønninger når hunden når ønsket kriterie, viktig med god plassering av belønning.
  3. Kriteriet skal utføres helt selvstendig, du skal kunne gjøre hva som helst og være hvor som helst i forhold til hunden din.
  4. Hunden forlater feltet kun på verbal kommando (stopp felt)
  5. Variere din egen bevegelse, hindre før og etter, forstyrrelser osv...
Mange ganger føler jeg gjerne at man gjør det vanskeligere for hunden i allefall på konkurranse, hunden kjenner ikke igjen kriteriene. Dette er virkelig noe til å tenke på. Variasjon er et viktig stikkord, at hunden blir testet i utallige situasjoner, og at atferden som hunden skal utføre alltid er lik selv om fører gjerne i konkurranse endrer stressnivå.

Hvordan skal man trene ?

Først og fremst gjelder det å dele opp momenter i forståelige deler, som man trener hver for seg til man så setter alt sammen.

Hunden må lære seg å :
  • Å utføre den korrekte kontaktfeltatferden

  • Stikke framover til belønning på signal etter utført atferd         
  • Ta seg frem till rett plass for å utføre atferden.
                  Stoppfelter med nasedutter


Her ser du hunden går inn i to av to på i god balanse, hunden setter bakbenene innunder seg. Mange hunder er så framtunge og kommer i slik fart at de klarer ikke å oppfylle kriterie om å stoppe, de klarer som oftest ikke stoppe før de står på marken..

Når hunden har lært seg ende atferden er det viktig å gjøre en minst like god jobb og fortelle hunden at han uansett hva du gjør bare får forlate feltet på din verbale kommando. Veldig mange hunder lærer seg at fysiske signaler er mye sterkere enn verbale, vær derfor sikker på at hunden lærer seg det KUN på din verbale kommando.



Jeg har inntrykk av at det er mange rundt omkring som har kunnskap om hvordan de skal lære inn atferder for kontaktfeltene og at de i trening har nokså gode resultater, men dette endrer seg fort når de begynner å konkurrere.
Veien til målet er mange, treningsmetoder varierer og det er mye kunnskap å finne rundt omkring.        Mange bruker hjelpemiddel i trening, skål , target , bøyler av ulike slag både i forhold til løpende og stoppfelter. Det man må være klar over er at det for hunden blir to forskjellige atferder, og er hundene vant til en form for target på trening så vil ikke atferden fungere i konkurranse fordi situasjonen er ikke lik som den pleier å være. Med min egen hund Ted så har jeg alltid måtte jobbe veldig hardt for å opprettholde gode kontaktfelter, og jeg tror at forskjellen på han og de to yngste er ikke selve innlæringen, men jeg har vært mye mer nøye med å trene konkurranselikt fra starten. Ted har nesten alltid fått belønning på feltene, når han gjorde riktig kom det alltid belønning, allerede her skulle jeg hatt begynt å tenke at jeg bevegde meg bort fra konkurranse og ganske riktig, lite forstod han når han kom til feltene og belønningen uteble, i tillegg hadde jeg ikke noe god plan for hva jeg skulle gjøre i konkurranse om han ikke utførte atferden korrekt. Han hadde og mye høyere stressnivå i konkurranse noe som ikke gjorde saken noe bedre, det gjorde at og så jeg fikk et høyere stressnivå. Med min neste hund Kelly var jeg veldig bevisst på å gjøre en bedre jobb, jeg gikk frem mye likt i begynnelsen ved bruk av target som jeg nokså fort fadet vekk, i tillegg hadde Kelly nesedutter for få henne til å fokusere ned i posisjon og ikke se å meg. Men det som ble helt annerledes med Kelly var at jeg mye tidligere begynte å kjede feltene inn med de andre hindrene, det vil si at hun ikke fikk belønning på feltet men gjerne ett hinder eller to etter feltet, altså fortalte jeg henne at for å få komme videre så må du utføre atferden korrekt, men henne ble det da ikke noe vanskeligere å komme i konkurranse. Jeg var flink med hele tiden å variere både før og etter feltene, slik at det ble uforutsigbart akkurat som i konkurranse. Jeg har også med henne vært veldig bevisst på hvilke stevner jeg går inn for å " trene " det vil si at i steden for at hun fort får forlate feltet må hun gjerne bli stående litt lenger før hun får gå. Med henne var jeg og mye flinkere å proofe min verbale kommando. Jeg har ikke ennå hatt en felt feil med Kelly , det kan for all del komme, agility er agility men hun har ingen forskjell på treningsfelter og konkurransefelter...                                 Veien til gode felter er lang , og som jeg skrev innledningsvis så er felter en ferskvare og det er ingen enkel og tidsbesparende oppskrift på hvordan man gjør det. Uansett om du  har løpende eller stoppfelt så krever det nøye observasjon, trening, evaluering og masse konkurransetrening før du gjerne kjenner på hva som blir riktig, det vil nok variere fra hund til hund. Men er du konsekvent, rettferdig og tålmodig så kommer du veldig langt...
Ted i VM, en hund som har nådd ganske langt på tross av dårlig opplæring, man lærer så lenge man lever...






 














tirsdag 4. desember 2012

For the Win Bolt....

Ingenting er så spennande som å bli kjend med ein ny hund, ein ny personlighet. Nye måter å tenkje på, nye ideer på korleis man kan gjere ting, ny treningsinspirasjon. Eg har fra før av hundar som bugner over av arbeidsmoral og treningsvilje, men det er noko eige med ny hund. Bolt er allerede passert 16 mnd og eg anar ikkje kor tida har vorte av.Eg har ofte tenkt at eg skal skrive eit blogginnlegg om alt vi trenar på, og no lovar eg meg sjølv at eg skal oppdatere jevnleg. Bolt er verkeleg vakker både på innsida og utsida, han vil helst ha kontakt heile tida både med tobeinte og firbeinte, han og pappa Bjørnar delar lenestolen heime i stova.     Bolt har utvikla seg veldig mykje denne hausten, han har vokse seg ferdig og fått musklar ser ut som ein skikkeleg hund rett og slett. Han har og utivkla gode treningsferdigheter, i staden for å tulle å stikke av med leiksaker så er han blitt ein hund som er blitt veldig flink å trene. Han er komen godt i gang med utdanninga både i agility og lydighet og rundering. No når vi endeleg har fått norsk stamtavle så har vi meldt oss på lydighetskonkurranse i rom jula og agility debut blir på heime bane i februar, han har hatt veldig fin progresjon heile høsten. Eg har fått ein del innspel at han gjerne er for stor å gå agility, men eg ser at han allerede begynner å ta inn på storebror Ted og søster Kelly. Prosjekter framover blir å trene ferdig løpende møne, ( har foreløpig stopp på alle feltene) og få ferdig naseprøve, rute og apportering med dirigering.
Bolt skal og få vere med å oppleve ein del konkurranser i vår slik at han venner seg på miljøet og stresset rundt ringen...Og eg er så glad for at denne hunden er min og eg gledar meg til å begynne på nytt med ny hund i klasse 1, alltid spennande å lage seg nye erfaringar....Om du vil sjå ein liten filmsnutt av Bolt så har Line laga ein liten film frå trening...

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=TRBFI3lPgtg








tirsdag 10. juli 2012

Siste tida.....




Vekene fyk av gårde og eg er allereie midt i sommarferien. Det har vore eit travelt halvår både heime og på jobb... På agilityfronten har vi gjort ein heil del, reist rundt og konkurrert både i innland og utland., mange nye  vener rundt omkring. Vi har vore på uttak til landslaget, eg var så heldig å komme med med Ted. Kelly var nokre fattige poeng unna. Eg synes eg i år har vore veldig flink å få gode resultater med begge hundane mine. det krevst mykje både treningmessig og fokusmessig...
No er det EO som står for tur, eg reiser med både Ted og Kelly det blir verkeleg moro. Har nettopp kome heim frå ei strålande veke i Stavanger, kjempeflott arrangert stevne og utruleg lærerike baner med mykje fart og teknikk i . Det er nok ein ny trend, stor fart i banene og mykje teknikk, detter setter oss handlere verkeleg på prøve, men gøy er det. Svinaktig moro når det går så fort, kjenner at eg utvikler meg mykje på handling og det å finne gode vegar i banen for hundane mine.
I august er det Nordisk som står for tur på Bjerke , blir spanande og sjå kva vi kan få til der. Så er det ein tur til Tsjekkia i oktober og representrere Norge i VM, det blir lærerikt og eg er heldig som får ta del i det.
I tillegg til å ha to supre konkurransehundar har eg ein unghund, Bolt under opplæring. Foreløpig er eg veldig fornøyd med han, han er ein fin og ettertenksom hund som mest i agility har jobba med hoppteknikk. I dag har han byrja på løpende felt. Eg har bestemt meg for det dels på grunn av ein ny treningserfaring og dels fordi eg ser på dei andre hundane mine at full stopp er alt for belastende for hundane...Har tenkt å leggje ut treningsdagbok her i bloggen på korleis det går...