mandag 10. desember 2012

Uoffisiell konkurranse...



Bolt fekk seg heilt ny leike til anledningen, og det var vel fortjent


På lørdag reiste eg , Mathias og hundane til Os og Fjellangerhallen for å delta i årets julecup i agility, ein får både øve seg på å gå konkurranselikt og ein støttar dessutan dyrebeskyttelsen i Bergen. Ein møter mange hyggelige agilityfolk, og ein får gå agility med verdas beste hundar. Bolt skulle få debutere og det er alltid spanande med ny hund. Han oppførte seg utmerket og var kjempeflink både i forhold til forstyrrelsar og vanskegrader ute i banen. Bolt er ein stor hund, men han er veldig smidig og lydhør og gjer alltid sitt beste, gledar meg veldig til vi skal debutere i februar. Fin fine baner med både teknikk og gode linjer. Bolt fekk desseverre ikkje tellande resultat fordi han ikkje enno har debutert offisielt, men eg er veldig fornøyd med han. Eg har lagt med ein film som ikkje var av den beste, men ein kan likevel sjå litt. Kelly og Ted gjorde jobben og i dei vidergåande klassane. Kelly blei nummer 1 sammenlagt og Ted nokre tidelar bak på 2. plass. Veldig kjekk dag, mange erfaringar rikare og best av alt, hadde det topp kjekt med hundane mine. Har du mulighet til å delta på uoffisielle konkurranser så er det noko eg anbefaler, du kan gå inn å prøve ting som du lurer å prøve i ofisielle konkurranser, slik som felter feks. Både mitt og hunden sitt stressnivå blir auka mange hakk så for min del er det veldig  reelt. 

søndag 9. desember 2012

Kontaktfelter




Når vi snakker om kontaktfelter i agility menes møne ( A-hinder),stigen (balansebom) og vippe. Hunden skal både på veien opp og veien ned treffe det skraverte feltet som finnes på både, møne, stige og vippe.Et raskt, pålitelig og selvstendig felt krever at hunden vet nøyaktig hva den skal gjøre når den kommer til enden av feltet. Det er og viktig å legge til at kontaktfeltene til en hund som konkurrerer vil alltid være en ferskvare, det vil si at du resten av hunden sin karriere må være flink å fortelle den hva som er ønsket kriterie, og selvsagt å utføre det rett.

Ulike kontaktfeltsatferder, hva skal jeg velge ? 

Hvilken atferd skal man egentlig lære hunden på kontaktfeltene ? 
Dette avhenger jo av mange ting.
1. Hvilken kunnskap har du om innlæring av feltene, og ikke minst hvilken erfaring har du med egen hund ute i en bane.
2. Hvilken hund har du , størrelse, rase, fysiske forutsetninger ?
3.Har du noen rundt som kan hjelpe deg om du selv står fast.
4. Handleren sin fysikk
5. Skal man lære hunden stoppfelter eller løpende felter.

Jeg tenker at det aller viktigste er at du ser for deg nøyaktig hvordan du ønsker at atfeden skal se ut, få noen til å vise deg, eller også gjerne se en del videoer på you tube av folk som har erfaring på dette området, Silvia Trkman, Fanny Gott,  (Klickerklok), Polona Bonac, Susan Garrett og mange flere... 
Viktige forkunnskaper er noen hunden bør ha om du velger det ene eller det andre. 



Når hunden skal utføre en kontaktfeltsadferd i topp fart så får hundens kropp en enorm belastning. De aller fleste hunder lar vekten vile på forparten, og det gjør at når hunden feks skal gå ned i en full stopp på møne (to av to på) så gir det hunden støt oppover i forbenene og opp i ryggen og nakken.Så å jobbe med hundens fysikk (motorikk) er noe som du tidlig kan begynne med, samt å lære hunden å skyve vekten sin bak, slik at hunden faktisk lar energien komme bak fra. 
Gjennom lek kan du få frem det ganske enkelt ,å ha drakamp med hunden i det hunden begynner å dra tilbake å sette bakebenene innunder seg så klikker de å lar hunden vinne leken. Å bruke kroppen sin rett er en veldig viktig forutsetning i agility, ellers vil du på sikt få skader på hunden din. La hunden få bruke kroppen sin til tricks, balansering slik at den lærer kroppen sin å kjenne, dette vil du få igjen i agilitytreningen. Hoppteknikk er også anbefalt fordi du styrker hunden sine muskler og kunnskap om å bruke kroppen sin riktig.



Lek med vektforskyvning (hunden legger vekten på bakparten dette er en viktig forkunnskap for agility hunder som skal lære stoppfelter), dette er og så noe man kan gjøre på feltapparatene.











Det aller viktigste synes jeg er å være konsekvent i forhold til disse punktene.
  1. Veldig klart kriterie på feltene som både hund og fører skjønner, og som er likt både i trening og konkurranse.
  2. Gode belønninger når hunden når ønsket kriterie, viktig med god plassering av belønning.
  3. Kriteriet skal utføres helt selvstendig, du skal kunne gjøre hva som helst og være hvor som helst i forhold til hunden din.
  4. Hunden forlater feltet kun på verbal kommando (stopp felt)
  5. Variere din egen bevegelse, hindre før og etter, forstyrrelser osv...
Mange ganger føler jeg gjerne at man gjør det vanskeligere for hunden i allefall på konkurranse, hunden kjenner ikke igjen kriteriene. Dette er virkelig noe til å tenke på. Variasjon er et viktig stikkord, at hunden blir testet i utallige situasjoner, og at atferden som hunden skal utføre alltid er lik selv om fører gjerne i konkurranse endrer stressnivå.

Hvordan skal man trene ?

Først og fremst gjelder det å dele opp momenter i forståelige deler, som man trener hver for seg til man så setter alt sammen.

Hunden må lære seg å :
  • Å utføre den korrekte kontaktfeltatferden

  • Stikke framover til belønning på signal etter utført atferd         
  • Ta seg frem till rett plass for å utføre atferden.
                  Stoppfelter med nasedutter


Her ser du hunden går inn i to av to på i god balanse, hunden setter bakbenene innunder seg. Mange hunder er så framtunge og kommer i slik fart at de klarer ikke å oppfylle kriterie om å stoppe, de klarer som oftest ikke stoppe før de står på marken..

Når hunden har lært seg ende atferden er det viktig å gjøre en minst like god jobb og fortelle hunden at han uansett hva du gjør bare får forlate feltet på din verbale kommando. Veldig mange hunder lærer seg at fysiske signaler er mye sterkere enn verbale, vær derfor sikker på at hunden lærer seg det KUN på din verbale kommando.



Jeg har inntrykk av at det er mange rundt omkring som har kunnskap om hvordan de skal lære inn atferder for kontaktfeltene og at de i trening har nokså gode resultater, men dette endrer seg fort når de begynner å konkurrere.
Veien til målet er mange, treningsmetoder varierer og det er mye kunnskap å finne rundt omkring.        Mange bruker hjelpemiddel i trening, skål , target , bøyler av ulike slag både i forhold til løpende og stoppfelter. Det man må være klar over er at det for hunden blir to forskjellige atferder, og er hundene vant til en form for target på trening så vil ikke atferden fungere i konkurranse fordi situasjonen er ikke lik som den pleier å være. Med min egen hund Ted så har jeg alltid måtte jobbe veldig hardt for å opprettholde gode kontaktfelter, og jeg tror at forskjellen på han og de to yngste er ikke selve innlæringen, men jeg har vært mye mer nøye med å trene konkurranselikt fra starten. Ted har nesten alltid fått belønning på feltene, når han gjorde riktig kom det alltid belønning, allerede her skulle jeg hatt begynt å tenke at jeg bevegde meg bort fra konkurranse og ganske riktig, lite forstod han når han kom til feltene og belønningen uteble, i tillegg hadde jeg ikke noe god plan for hva jeg skulle gjøre i konkurranse om han ikke utførte atferden korrekt. Han hadde og mye høyere stressnivå i konkurranse noe som ikke gjorde saken noe bedre, det gjorde at og så jeg fikk et høyere stressnivå. Med min neste hund Kelly var jeg veldig bevisst på å gjøre en bedre jobb, jeg gikk frem mye likt i begynnelsen ved bruk av target som jeg nokså fort fadet vekk, i tillegg hadde Kelly nesedutter for få henne til å fokusere ned i posisjon og ikke se å meg. Men det som ble helt annerledes med Kelly var at jeg mye tidligere begynte å kjede feltene inn med de andre hindrene, det vil si at hun ikke fikk belønning på feltet men gjerne ett hinder eller to etter feltet, altså fortalte jeg henne at for å få komme videre så må du utføre atferden korrekt, men henne ble det da ikke noe vanskeligere å komme i konkurranse. Jeg var flink med hele tiden å variere både før og etter feltene, slik at det ble uforutsigbart akkurat som i konkurranse. Jeg har også med henne vært veldig bevisst på hvilke stevner jeg går inn for å " trene " det vil si at i steden for at hun fort får forlate feltet må hun gjerne bli stående litt lenger før hun får gå. Med henne var jeg og mye flinkere å proofe min verbale kommando. Jeg har ikke ennå hatt en felt feil med Kelly , det kan for all del komme, agility er agility men hun har ingen forskjell på treningsfelter og konkurransefelter...                                 Veien til gode felter er lang , og som jeg skrev innledningsvis så er felter en ferskvare og det er ingen enkel og tidsbesparende oppskrift på hvordan man gjør det. Uansett om du  har løpende eller stoppfelt så krever det nøye observasjon, trening, evaluering og masse konkurransetrening før du gjerne kjenner på hva som blir riktig, det vil nok variere fra hund til hund. Men er du konsekvent, rettferdig og tålmodig så kommer du veldig langt...
Ted i VM, en hund som har nådd ganske langt på tross av dårlig opplæring, man lærer så lenge man lever...






 














tirsdag 4. desember 2012

For the Win Bolt....

Ingenting er så spennande som å bli kjend med ein ny hund, ein ny personlighet. Nye måter å tenkje på, nye ideer på korleis man kan gjere ting, ny treningsinspirasjon. Eg har fra før av hundar som bugner over av arbeidsmoral og treningsvilje, men det er noko eige med ny hund. Bolt er allerede passert 16 mnd og eg anar ikkje kor tida har vorte av.Eg har ofte tenkt at eg skal skrive eit blogginnlegg om alt vi trenar på, og no lovar eg meg sjølv at eg skal oppdatere jevnleg. Bolt er verkeleg vakker både på innsida og utsida, han vil helst ha kontakt heile tida både med tobeinte og firbeinte, han og pappa Bjørnar delar lenestolen heime i stova.     Bolt har utvikla seg veldig mykje denne hausten, han har vokse seg ferdig og fått musklar ser ut som ein skikkeleg hund rett og slett. Han har og utivkla gode treningsferdigheter, i staden for å tulle å stikke av med leiksaker så er han blitt ein hund som er blitt veldig flink å trene. Han er komen godt i gang med utdanninga både i agility og lydighet og rundering. No når vi endeleg har fått norsk stamtavle så har vi meldt oss på lydighetskonkurranse i rom jula og agility debut blir på heime bane i februar, han har hatt veldig fin progresjon heile høsten. Eg har fått ein del innspel at han gjerne er for stor å gå agility, men eg ser at han allerede begynner å ta inn på storebror Ted og søster Kelly. Prosjekter framover blir å trene ferdig løpende møne, ( har foreløpig stopp på alle feltene) og få ferdig naseprøve, rute og apportering med dirigering.
Bolt skal og få vere med å oppleve ein del konkurranser i vår slik at han venner seg på miljøet og stresset rundt ringen...Og eg er så glad for at denne hunden er min og eg gledar meg til å begynne på nytt med ny hund i klasse 1, alltid spennande å lage seg nye erfaringar....Om du vil sjå ein liten filmsnutt av Bolt så har Line laga ein liten film frå trening...

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=TRBFI3lPgtg